Forsiktig tilnærming

«Jeg har ikke lyst å snakke om det!! Kan vi bytte tema nå?» sier jeg opprørt mens jeg synker ned i stolen og trekker hetta over hodet. «Vi trenger ikke snakke om det akkurat nå, men når har du lyst å snakke om det, da?» spør han. «Aldri noensinne.» svarer jeg bestemt og mener det av hele mitt hjerte.

Stillhet. Jeg hater stillhet, og velger til slutt å løfte blikket for å se om han har tenkt å si noe. I det jeg møter blikket hans, sier han spøkefullt, «Nei, men da kan vi jo bare finne frem te og sjokolade og late som vi er på kafé og koser oss de neste to årene, da?»

Og så ler jeg av utsagnet hans, takknemlig for at den anspente stemningen brytes. «Ja, hvorfor ikke?» svarer jeg spøkefullt tilbake og smiler stort for å understreke at dét hørtes ut som en mye bedre idé.

Men jeg har selvfølgelig oppfattet poenget og alvoret bak spøken, det vet han at jeg har, og enn så lenge er det mer enn nok og det som skal til for å sette prosessen i gang. Vi ser alvorlig på hverandre et lite øyeblikk, før vi endelig skifter tema.

28 Responses to “Forsiktig tilnærming”


  1. 1 Lammelåret oktober 24, 2011, kl. 23:21

    Ja! Denne likte jeg godt! Sjarmerende.

  2. 2 Ingeborg oktober 24, 2011, kl. 23:26

    Vet. Så. Inderlig. Godt. Hva du mener…små skritt mot den store avgrunnen, så vi kan hoppe og bli friere..det tror jeg på.

  3. 3 Eline oktober 24, 2011, kl. 23:34

    Det var jo en veldig fin måte å få bort litt av alvoret på. Og jeg kjenner meg igjen i den følelsen at man ikke vil og ikke føler seg klar til å snakke om det. Da er man veldig heldig når man faktisk finner en som skjønner og forstår deg, noe som ender med at man til slutt kommer seg fremover.
    Jeg vil også si tusen takk for at du blogger! Jeg får utrolig mye ut av bloggen din, og leser hvert nye innlegg selv om jeg ikke alltid kommenterer. Du er med på å oppmuntre meg å gjøre så jeg holder ut litt lengre hver gang. Det betyr utrolig mye! Det er fantastisk at du deler alt du har vært gjennom, og jeg tror du er med på å hjelpe utrolig mange flere enn meg =) <3

    • 4 liseliten oktober 24, 2011, kl. 23:53

      Så utrolig fint å høre, Eline, tusen takk!! Det betyr mye for meg :) Ja, jeg tror det er viktig å ha tålmodighet og forståelse… forsiktig tilnærming :)

  4. 5 Phoebe oktober 24, 2011, kl. 23:36

    Høres jo ut som du har en som forstår deg godt da :-) Det er kanskje litt trygghet i det…

  5. 6 Mariann oktober 24, 2011, kl. 23:38

    Er så glad du har så flink behandler! :)

  6. 9 Margrethe Berge oktober 25, 2011, kl. 00:15

    Wow. For et utrolig flott forhold det virker som du har med behandleren din! Har lagt merke til det i flere tidligere innlegg også… Misunner og unner deg det. Høres som en god tone dere har, liksom. Skulle ønske jeg kunne ha min så lenge at vi kunne fått et slik forhold også. Men nå må jeg jo slutte der.

    Dette kan forresten virke litt feil for deg, men jeg syns du er heldig, på en måte, som kan si i fra når du ikke vil snakke om noe… Jeg bare sitter der og ser ut i lufta, jeg. Ofte når det er noe jeg ikke vil snakke om, blir jeg så anspent at jeg ikke klarer å ta opp blokka og skrive engang. Selvom det kanskje ikke er så lett for deg å si ting hele tiden heller.

    Også vil jeg si noe annet som kan komme ut feil, men som er ment i fullt alvor og beste mening; Jeg har rukket å bli ganske glad i deg, flotte Lise :) ♥

    • 10 liseliten oktober 25, 2011, kl. 10:20

      Tusen takk, har blitt glad i deg også, jeg! :)

      Det er nok fordi jeg er så trygg på behandleren min at jeg kan si ting rett ut. Tidligere ble det bare til at jeg heiste på skuldrene og sa «vet ikke». Så jeg skjønner deg. Men jeg anser meg som heldig ja, det skulle vært flere slike i psykiatrien (eller i verden generelt), men jeg tror ikke man trenger å gå i årevis for å få en god relasjon :)

  7. 12 konkylie oktober 25, 2011, kl. 01:44

    Det virker som om du har en veldig flink behandler som du kommer godt overens med :) Det tror jeg er veldig, veldig viktig dersom man skal bli bedre. Jeg har akkurat begynt hos ny behandler, og håper at det kan hjelpe meg til å bli bedre..

  8. 14 perlesnor oktober 25, 2011, kl. 06:15

    Herlig kommunikasjon. Og selv om en ikke snakker om det, kan det tilnærmes og jobbes med, men bare i den farten som er passe. Håper du blir klar.

  9. 15 Evelinn oktober 25, 2011, kl. 08:13

    Hhva mente han med dette? «Nei, men da kan vi jo bare finne frem te og sjokolade og late som vi er på kafé og koser oss de neste to årene, da?»
    2 år??

    Han taklet det på en fin måte da. Du også. Har du din fulle rett til å si i fra du også.

    <3

    • 16 liseliten oktober 25, 2011, kl. 10:16

      Det var jo en måte å si at behandling ER tøft, at vi trenger å snakke om vanskelige ting, ellers er det vel ikke vits å gå i behandling?? Da kan vi jo like gjerne gå på kafé? Skjønner? :) Og 2 år var nok bare et eksempel i farten, vi vet jo ikke hvor lenge jeg kommer til å gå i behandling. Har gått i sju år til nå.

  10. 17 Lillesmurf - Kari oktober 25, 2011, kl. 08:20

    Herlig skrevet <3 For en herlig fyr :)

  11. 18 ThisISmeThen oktober 25, 2011, kl. 15:02

    For en herlig tilnærming han hadde ;o)
    Det virker som et godt forhold… Som jo er alfa-omega om man skal komme noen vei… Og veien å gå er (dessverre) som oftest igjennom det vanskeligste og tøffeste, før det endelig blir bra <3
    Det er skummelt og vanskelig å skulle bevege seg ut på isen… Om man prøver å gå opp en speilglatt bakke med converse, kommer man ingen vei – uansett hvor hardt man prøver… Man er nødt for å ha pigger under skoene, uten de er det nyttesløst. Men når man først har piggene og en trygg hånd, fra en som går stødig i nysnøen i grøfta, er alt man trenger tid… Det er fremdeles skummelt og det er vanskeligere enn å gå på bar bakke, men om man tør å stole på sin egen balanse og stødigheten fra hånden ved siden av – om man ikke haster, men tar all den tiden man trenger, når man toppen til slutt. Endelig kan man se utsikten man har drømt om å se, og forhåpentligvis vil den være verdt alt strevet.
    *god klem*

  12. 19 Wenche oktober 25, 2011, kl. 16:28

    Det gjør så godt å lese at du har en så god behandler.
    Det fortjener du virkelig. Dere er nok et godt team =0).
    Med godt samarbeid kommer en langt

  13. 20 Marte oktober 25, 2011, kl. 16:29

    <3
    Åh jeg vet ikke hva jeg skal si tl dete innlegget. Du er så modig og bra! Jeg blir stolt av deg når jeg leser det du skriver.
    //Tusen takk, fine Lise^^ Tomhet er ganske fint iblandt :)

  14. 24 Piumen oktober 26, 2011, kl. 20:24

    Dette var en god post. Du er så flink med ord, Lise. Jeg liker deg, jeg.

  15. 25 Anonym oktober 29, 2011, kl. 18:53

    I need help…

  16. 26 Kristel E. J. Majala oktober 30, 2011, kl. 01:57

    Du er så flink å sette ord på tanker og følelser, Lise!
    Og flink til å være rasjonell. Jeg er glad jeg har deg og bloggen din,
    på nettet og i tankene. Masse klemmer til deg <3


  1. 1 Ingen glansbilde « liseliten.com Tilbakesporingnovember 15, 2011, kl. 22:31
  2. 2 Tid er så viktig! | liseliten.com Tilbakesporingdesember 16, 2013, kl. 20:30

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!