I en dør, i en kjeller, på et sykehus

Midt oppi all faenskap og tragedie, finner jeg små lysglimt ved å være innlagt på samme avdeling som ham. Min barndomskamerat. Vi går mer enn tjue år tilbake i tid, vi var ikke mer enn 5 år gamle da vi ble kjent: «Hei, ka du hette? Ska eg ver med deg?».

Jeg har ikke sett ham på mange år, og plutselig er vi på samme avdeling. Han er like luring som jeg alltid har husket ham, og da vi får utgang for å gå i «kiosken», stikker vi ned i den skumle, mørke, ekle kjelleren som vanligvis er låst. I veggen er det en liten dør, den er sikkert ikke mer enn en meter høy.

«Kom da» sier han og vinker meg bort mens han åpner døren.
«Du, det er ikke lov!» svarer jeg. Typisk meg.
«Drit i det da, det er ingen som finner oss her eller sjekker her» sier han og nærmest kryper inn døra. Lovlydig som jeg er, kjenner jeg hjertet banke i spenning, nesten som en liten unge som er med på en rampestrek, nokså uskyldig, men fortsatt litt spennende fordi det egentlig ikke er lov. Jeg hadde aldri våget å gå inn den døra med hvem som helst, men jeg har full tillit til barndomskameraten min, velfortjent. Så trekker jeg pusten, ler litt og blir med på leken.
«Ja ja, vi er jo gale uansett, det står i papirene! Ingen kan ta oss på det!»

Bak døra befinner det seg en slags tunnell med masse rør inni. Man kan knapt stå oppreist, og det er egentlig ganske skummelt, men samtidig veldig spennende.

«Lystgass» leser jeg høyt fra etikettene på rørene. Vi ler og spøker om hva vi skulle ha gjort med disse rørene og denne lystgassen om vi virkelig hadde vært gale, og for en liten stund, glemmer jeg alt det vonde og hvorfor jeg i utgangspunktet er på dette stedet, på dette sykehuset.

«Okei, nå går vi tilbake» sier jeg. Så går vi tilbake til avdelingen med tunge skritt, og hører dørene låses bak oss.

20 Responses to “I en dør, i en kjeller, på et sykehus”


  1. 1 Mathilde desember 20, 2011, kl. 22:33

    Der har jeg også vært noen ganger ;) Man trenger litt spenning… Da var det faktisk en ekstravakt som tok meg med. Deilig med litt miljøforandring.

    Mange klemmer til deg, fine Lise!

  2. 2 Destgirl desember 20, 2011, kl. 22:43

    <3<3<3 Et fint lysglimt..

  3. 4 Margrethe Berge desember 20, 2011, kl. 22:57

    Det hørtes gøy ut :) Når jeg var innlagt på barnepsykiatrisk rundt 12-årsalderen, var jeg ofte med på sånn ramp… Som å sykle til butikken uten å få lov, gå barbent i hagl og det var ikke sjelden vi prøvde å stikke av… Eller mindre farlige ting som å kjøre trillebår (med èn oppi og en som styrer) rundt i skogen. Det er morsomt å gjøre sånne ting for å få tankene over på noe annet enn grunnen til at man er der…

    Koselig blogginnlegg! :)

  4. 5 Lammelåret desember 20, 2011, kl. 23:29

    Det må være lov å være gal uten å bli stemplet som gal!

  5. 6 June desember 20, 2011, kl. 23:33

    For ei nydeleg historie, som eit tent lys i eit mørkt rom :)

  6. 7 cathrin desember 21, 2011, kl. 00:01

    Haha, der har eg og vært

  7. 9 myfunnydays desember 21, 2011, kl. 05:10

    Den gangen/røret ser meget kjent ut ja :P

  8. 10 Siri desember 21, 2011, kl. 08:12

    Så fint! Litt sånn «Being John Malkovich» – og da kan det ske uante ting! ;-)

  9. 11 Farger. desember 21, 2011, kl. 09:39

    Av og til møter man mennesker «innenfor» som gjør dagene så mye lettere enn de i utgangspunktet kunne vært. En liten tur til «kiosken», friheten ved å med vilje komme fem minutter for sent fra utgangen man endelig har fått innvilget, bare for å kjenne at man bestemmer litt selv og sykling i gangene mellom avdelingene, som ikke er lov men som man likevel gjør i smug. Man trenger slikt, en pause fra alt det alvorlige, en pause fra det faktumet at man er innlagt på en psykiatrisk avdeling.
    Takk og lov for at man møter søte luringer som får smilet litt på plass igjen :)
    Jeg er sikker på at du hadde vært et lysglimt om jeg hadde kommet på samme avdeling som deg. Lys gir du meg likevel med gode ord via meldinger og fine bilder jeg får på telefonen. Takk :)

  10. 12 Lillesmurf - Kari desember 22, 2011, kl. 08:58

    Du skriver helt fantastisk Lise <3

    SV: Ja sangen er kjedelig, men flink er hun. Håper hun kommer med et bra album :D

  11. 13 GjensidigRespekt desember 22, 2011, kl. 21:37

    Fint minne, Lise! Virkelig verdt å ta vare på…<3

  12. 14 fragile88 desember 22, 2011, kl. 21:48

    Godt å lese at lyspunktene kommer <3

  13. 15 Merete Isabell desember 22, 2011, kl. 23:53

    Godt med slike annerledes dager når man er der inne… :)

  14. 16 nina desember 23, 2011, kl. 21:04

    søtt fint lysglimt,akk herlig jeg har vært stabil på den måten jeg har klart kjempe falt stått opp igjen kjempet en nesten umuli kamp jeg har klart tross en paranoid psykose og ørtens depresjoner og angst og høye tiden nesten 6år uten innleggelser el vært i behandling annet en 6tbl dagen stolt <3 og det er jul ,du har mye være stolt over vi har funnet nøkkelen,det er ikke det att en blir frisk jeg er langt fra frisk har fortsatt fått paranoiaen kronisk lever med den men vi har funnet koden i oss selvvi er blitt kjent med oss selv det er det som er svaret,hva som fikk meg slutte ødelegge meg ihjel med knusninger blodforgiftninger forbrenninger jo familien jeg tenkte familien vil gå

  15. 17 Pantora desember 23, 2011, kl. 22:08

    Herlig! En sånn «liten» ting kan bety så mye :)

  16. 18 Marthe desember 25, 2011, kl. 17:03

    jeg elsker at små gleder kan glede så stort <3 Stor klem til deg Lise :-)

  17. 19 Øyvind desember 27, 2011, kl. 18:47

    «If you obey all the rules, you miss all the fun».

  18. 20 Øyvind januar 5, 2015, kl. 03:47

    Vet om et sted med et par sånne små dører i veggen ;) . Tror du vet du har funnet noe spesielt når du finner en sånn!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!