Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv

«Det er ingen som er for syke til å jobbe, det handler bare om latskap.» Hvordan kunne han si noe sånt? Hva vet han om psykiske lidelser? «Jeg er» svarte jeg og så ham i øynene. «Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv.»

«Det er hva du gjør det til selv. Du må bare bestemme deg for det. Jeg fikk et godt liv fordi jeg valgte det» sa hun og smilte. Velment, helt sikkert, men er det så enkelt?

Hvis det var så enkelt som å velge, hvis man virkelig kunne bli frisk fordi man valgte det, tror du ikke jeg ville valgt det for fem år siden, for ti år siden? Hvorfor eksisterer psykiske lidelser i det hele tatt om det er så enkelt?

«Ja, du får si fra om du kjenner til noen som har blitt frisk fra schizofreni eller alvorlig personlighetsforstyrrelse fordi de valgte det» svarte jeg høflig med en sarkastisk undertone.

«Jeg kjemper hver dag, jeg. Jeg gjør sånn og sånn, ikke sånn og sånn. Du graver deg ned» sa en annen.

Hvem er du til å fortelle meg hva som er riktig? Hvem er du til å dømme hvordan jeg kjemper mine kamper?

Det er ingenting som gjør meg mer oppgitt og trist, frustrert og provosert enn mennesker som mener de vet best – bedre enn alle andre, og at de har den (eneste) riktige løsningen og oppskriften, den (eneste) riktige meningen, og som mer enn gjerne ønsker å påpeke dette – velment eller ei, ubevisst eller ei.

Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv.

Og vi kommer nok aldri helt til å få oppleve å gå i de eksakt samme skoene som andre uansett. For selv om vi skulle ha lignende utfordringer og lignende historier, så er vi likevel så forskjellige. Vi har ulike bakgrunner, ulike utgangspunkt, ulike personligheter og ulike verktøy og måter å håndtere livet på. Det kan ikke sammenlignes.

Vi kan ha medfølelse og forståelse, vi kan kjenne oss igjen, være uenige og dele erfaringer, men vi skal være forsiktige med å dømme og belære andre om hvordan det faktisk er og hva som er riktig for andre – eller hva som er feil. For hva vet egentlig vi om det?

Ta bildet under, for eksempel. Alle kan se og forstå hva som er på bildet. Men historiene som ligger bak, alle følelsene, årsakene og hva det har gjort med meg som menneske, det kan ingen andre andre enn jeg vite, kjenne og forstå fullt ut. På samme måte kan ikke jeg vite, kjenne og forstå fullt ut hvordan det er å være deg.

Selv om du har god psykisk helse og klarer deg godt i arbeidslivet, betyr ikke det at alle som ikke jobber, er late. Selv om du fikk et godt liv fordi du bestemte deg for det, betyr ikke det at man alltid kan velge seg frisk fra sykdommer og diagnoser. Og selv om du kjemper dine kamper på en annerledes måte enn meg, betyr ikke det at jeg ikke kjemper mine kamper. For hva vet egentlig andre om det?

76 Responses to “Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv”


  1. 2 Marit februar 13, 2012, kl. 19:40

    Det du skriver og deler med oss er så sterkt. Så personlig. Så viktig. <3

  2. 4 solelvira februar 13, 2012, kl. 19:45

    det du skriver i bloggen din, viser at du daglig kjemper en kamp. At det er en jobb i seg selv, en jobb mot smerte motgang og mørke. Selv om det ser mørkt ut må ingen ta fra deg håpet om at det skal bli bedre!

  3. 5 Marthe H februar 13, 2012, kl. 19:46

    Enig med deg såklart. Skulle ønske det var mer åpenhet og forståelse i verden. Skulle ønske vi mennesker hadde lettere for å forestille oss og sette oss inn i andres situasjon. Skulle ønske jeg forsto andre bedre og at de forsto meg bedre. Skulle ønske andre forsto deg bedre.

    Men sånn er det dessverre ikke, og vi må bare gjøre det beste ut av det. Skrive om det. Fortelle de som trenger å høre. Passe på oss selv.

    <3

  4. 6 Margrethe Berge februar 13, 2012, kl. 20:01

    Jeg kunne ikke blitt mer enig med deg, du setter så riktige ord på ting! Ingen skal dømme noen uten å vite hvordan den personen har det eller hvorfor. Jeg føler egentlig at jeg blir litt pushet til å fungere bra. En av mine beste venner sa en gang (lenge før hun forsto for alvor hva jeg sliter med, selvsagt) «du er så heldig som får sove lenge og være hjemme hele tiden», og jeg har vært borti flere venner som påpeker hvor hardt de har jobbet for å få de pengene de får… Til slutt har det jo vært enda flere venner som mener at jeg kan få til hva jeg vil hvis jeg bare VIL nok, prøver nok, er positiv nok…. Ærlig talt, ingen har vært inni hodet mitt eller vet hvordan jeg har det!

    Som du sa er ingen like, og selv om to personer har samme diagnose (som f.eks du og meg) vil de personene nødvendigvis vite ALT om den andre personen. Det er umulig. Man er jo ikke klin lik selvom man har samme sykdom heller, alle er bygd forskjellig… MEN – Jeg har inntrykket av at det er lettere å forstå psykisk sykdom og kanskje spesielle diagnoser om man har hatt eller har det selv, i forhold til det friskere personer kan… Altså, jeg føler at DU kunne forstått meg bedre enn mange andre kan. Ikke fordi vi er så like, vi reagerer forskjellig fordi vi har forskjellige kombinasjoner av følelser, tanker, personligheter og reaksjoner, men det er en underbyggende forståelse ingen andre forstår fordi de ikke har levd med det selv på noen som helst måte. Så nei, ingen er like selvom de sliter med det samme, fordi det ikke nødvendigvis oppleves likt…

    Dette ble rot, men jeg håper du forsto! Kan godt hende jeg ikke kom frem til noe mer enn det du allerede har skrevet, ble bare så ivrig… Du er så flink, du :)

  5. 7 Jenta februar 13, 2012, kl. 20:07

    Årh, det frister å gråte. Har alltid fått høre at jeg velger selv ha jeg vil føle, og føler ikke at jeg har blitt tatt på alvor. Om jeg forteller om hvordan jeg har det, får jeg høre at det går over snart, for slik er ungdomstiden. Jeg er blir så lei, for jeg har ventet i så mange år. Hvorfor blir ikke ting bedre, når de sier at det blir det? Og hvorfor klarer ikke jeg å velge ha jeg skal føle, hvis «alle» andre klarer det?

  6. 8 Odyne februar 13, 2012, kl. 20:18

    Amen.

    Jeg blir både lei meg, sint og provosert når folk tror at jeg går hjemme hele dagen fordi jeg har lyst. Jeg kunne gjort nesten hva som helst for å få et «normalt» liv, der jeg var i stand til å jobbe og ha normale relasjoner. Jeg har ikke valgt dette livet selv.

  7. 9 Jan-Tore februar 13, 2012, kl. 20:21

    Du er flink til å sette ord på temaer inne psykisk helse som plager mange.
    Hvor mange ganger hører man ikke folk si «det er jo bare å ta seg sammen litt»
    Eller man for følelsen av att de rett og slett bare synes man er utrolig lat eller er
    bedaglig anlagt .
    Godt skrevet Lise :-))

  8. 10 Carmindi februar 13, 2012, kl. 20:25

    Du kunne ikke ha truffet spikerern bedre enn du gjorde her Lise! DU setter ord på ting som er viktige som svært så mange mennesker ( kan jeg kalle standar mennesker?, som klarer å jobbe og kommer seg gjennom livet uten særlig motgang osv, hvis dere skjønner hva jeg mener, mener ikke å støte noen) altfor mange ganger glemmer. Jeg har også fått høre det; ta deg sammen, bestem deg for å bli frisk, vil du være psyk du eller? Du må bestemme deg for å bli frisk . Ja, ja ja klart. Hadde det vært så enkelt som mange skal ha det til, så hadde vi jo gjort det for lenge verden siden! Hvem er det som vil gå sånn og ha det sånn.. Stå på Lise! Du er utrolig god som skribent og et godt menneske skal jeg si deg!

  9. 12 Anita februar 13, 2012, kl. 20:32

    Hei Lise! Har vært innom bloggen din og lest litt noen ganger. På tide å legge igjen en kommentar :-) Har litt høy terskel for å ta kontakt med noen jeg ikke kjenner og sliter med å kommentere på nett f.eks. Trenger å utfordre angsten. Synes det er kjempemodig å være så åpen som du er:-) Jeg har fulgt et par andre blogger fra i høst,og det har vært til stor hjelp for meg! Det var gjennom de jeg fant frem til din blogg.

    Dette innlegget var veldig bra!! Jeg kjenner daglig på skam over å ikke være i jobb,ser vel frisk ut for andre. Men kjemper veldig for å holde meg oppreist,og har nok utfordringer i hverdagen. Har gått på smell etter smell med å prøve meg i jobb igjen.

    Kjenner jeg blir provosert av folk som kommer med slike bedrevitende kommentarer. Noen av de er kanskje fulle av problemer selv,som de fortrenger.Kommentarer som:» Det er bare å ta seg sammen,»og «du må fortrenge for å overleve» er typiske. Har prøvd begge strategiene med dårlig resultat. For mange er det nok vanskelig å skjønne at det er mulig å slite sterkt psykisk over mange år. Det er bare så dumt at jeg blir lei meg og stum når jeg møter slike holdninger. Hadde vel ikke hjulpet å forsvare seg eller prøve å få slike mennesker til å forstå heller. Må bare forsøke å stenge de ute. Ikke lett når en sliter med grenser fra før.

    Ser fram til å følge bloggen din videre :-) Gode tanker og klem :-)

  10. 13 Silje februar 13, 2012, kl. 20:35

    Du skriver så bra, Lise! Det er ikke lenge siden jeg trykket meg innom bloggen din for første gang, men jeg blir utrolig grepet av hva du skriver og kjenner meg igjen i veldig mye. Takk for alt du deler med oss!

  11. 14 Siv Bente februar 13, 2012, kl. 20:37

    Du gjør det du kan og ingen kan komme å forlange at du gjør mer. Du er på vei mot noe bedre og ingen burde våge å si at du ikke jobber nok, kjemper nok eller ikke vil nok.

    Ingen kan bare velge å bli noe annet, alle må jobbe for det. Leger er ikke leger fordi de stod opp en dag og sa at i dag velger de å bli leger. Leger blir leger fordi de leser og studere og jobber hardt i mange år.

    Ingen blir friske av alvorlig sykdom (både psykisk og fysisk) fordi de bestemmer seg for det. De får medesiner, behandling, hvile.

  12. 16 Lisa februar 13, 2012, kl. 20:42

    Tror enkelte folk har alt for lett å sammenligne en forbigående depresjon med en alvorlig psykisk lidelse. ALLE mennesker vil jo oppleve noen knekker i livet, men det å virkelig være syk blir jo fort noe annet. Hadde det bare vært så lett at mennesker kunne velge vekk sykdommer…… hva skal vi med sykehus egentlig?

  13. 17 kathrine februar 13, 2012, kl. 20:45

    AMEN!
    det du skriv er heilt sant, Lise. Heilt sant!

  14. 18 laipai februar 13, 2012, kl. 21:09

    Exactly. Veldig bra innlegg Lise, og så veldig sant.

    <3

  15. 19 Mathilde februar 13, 2012, kl. 21:15

    Takk at du skriver det jeg tror veldig mange går å kjenner på. Du er en mester med ord. Det er så viktig dette du tar opp. Så mange kommer med kommentarer og uttalelser de absolutt ikke har noe grunnlag for å kunne si.

    Du er virkelig flott, Lise!

  16. 20 Eline februar 13, 2012, kl. 21:31

    Det er så utrolig sant det du skriver! For man kan aldri 100% sette seg inn i en annens tanker og situasjon, og heller aldri vite helt hvordan en person har det. Men man kan likevel prøve å forstå! Det blir så feil og skulle komme å være den belærende og «flinke», da de egentlig ikke har peilinig på hva det er du egentlig har opplevd. Jeg tror alle må finne sin måte for å komme seg videre og for å bli bedre!
    Det er veldig bra at du tar det opp, for tror det er mye mer av det enn det vi tror!
    <3

  17. 21 Øyvind februar 13, 2012, kl. 21:43

    Har vært innom dette selv, da i forbindelse med alle de nedsettende kommentarene Linnéa fikk på NRK Nett-TV for TV-serien sin. Helt utrolig hva du må høre når du har det psykisk vondt, som om det er en bryter du kan slå av og på.

    Hvorfor får ikke personer med fysiske lidelser høre det samme, at det er utrolig uansvarlig av dem å velge å få tilbakefall når de trodde de var friske av kreft, for eksempel? At de må «ta seg sammen» og gå på jobb eller skole selv om det har 40 grader i feber eller omgangsyke og det beste for dem er å ta seg fri en dag? Får du høre at det «ikke blir verre enn du gjør det selv» når du ligger med influensa? Går det an å bare «ønske seg frisk»?

  18. 22 Anintua/M februar 13, 2012, kl. 21:57

    Du vet tekstene dine lammer meg fullstendig? Du skriver helt villt bra, og jeg får ikke sagt det nok… hjertehjerte (laptop ja…fnis)
    Klem

  19. 23 Wenche februar 13, 2012, kl. 21:58

    Vanskelig dette. Jeg vet hva jeg sier og hva mener med det. Men jeg vet ikke hvordan den andre parten tar det opp eller oppfatter det. Det som hjalp den ene trenger ikke nødvendigvis hjelpe den andre.Det er vel noe du vet bedre enn noen.
    Heier på deg ♥♥♥♥♥

  20. 24 Runhild februar 13, 2012, kl. 22:08

    Nok en gang, kjempebra skrevet! <3
    Jeg har fått mange lignende kommentarer i det siste, om at folk lurer på hvorfor jeg har vært så mye sjuk i det siste og om jeg er rett og slett for lat til å gå på skolen når det bare tar 2 min å gå dit. Det er ikke min feil at jeg har en alvorlig depresjon! Jeg vil på skolen, jeg vil være en flink student, men jeg kan bare ikke! :( Snart får jeg vel heldigvis hjelp av DPS, men det er tungt å bli dømt hver dag for å være noen man ikke er.

    Stå på Lise! <3

  21. 25 Evelinn februar 13, 2012, kl. 22:25

    En liten fattig «trøst» å lese, fra ei som føler seg veldig «uttafor verden» og ikke føler være en del av samfunnet.

    Skulle ønske folk ble flinkere til å godta hverandre. Eller til FREMSNAKKING og ikke baksnakking. Desverre finnes det mange slike dustete mennesker der ute, som tror de er «over the top» eller noe…som har fått til noe. Jeg er en av de «syke, late» som ikke vil (???). Jeg får også stadig høre at jeg må tenke mer positivt, slutte grave meg ned, eller at dersom jeg virkelig vil noe nok…så greier jeg det. Hah!!! LOL. Skjønner meg ikke på slike kommentarer. Forsåvidt ikke mennesker som kommer med slikt pisspreik heller. Men de er vel så «o’store» selv (tror de i alle fall).

  22. 28 ajachi februar 13, 2012, kl. 22:46

    Så utrolig bra skrevet! Mamma maser nesten konstant på meg om å få meg jobb selv om jeg er langt fra frisk nok…Jeg hadde en bedre periode for noen år siden hvor jeg klarte få meg en jobb og det var helt fantastisk følelse! Elsket jobben min og den gav meg masse mestringsfølelse…nettopp derfor gjør det ekstra vondt når folk kommer med kommentarer som om at jeg er lat eller «snylter» på staten fordi jeg får penger fra NAV osv…Jeg skulle gjort MYE for å slippe å kjempe i et daglig helvette som jeg gjør nå!
    Og for å ikke snakke om at jeg skulle gjort mye for å være istand til å jobbe for det gav meg utrolig mye positivt!

    Jeg tror de som kommer med sånne kommentarer rett og slett ikke aner hva de snakker om eller hvor utrolig omfattende og tungt psykiske problemer kan være.
    Til en viss grad kan jeg forstå at feks mamma maser, jeg vet jo at hun bare mener det godt og at hun vil meg vel…at hun på en måte ikkevet bedre.
    Men synes virkelig folk i helsevesenet burde visst bedre! Ble akuttinnlagt pga. sammenbrudd en gang og ble skjelt utav psykiateren og fikk beskjed om å ta meg sammen og få meg en jobb som alle andre!(han mente at «sånne som oss»(med borderline diagnose) var oppmerksomhetssyke, tok opp plassen til de som var SKIKKELIG psyk, var egosenterte osv)

    • 29 Øyvind februar 14, 2012, kl. 00:05

      I mitt tilfelle slet jeg skikkelig med å gjennomføre videregående, og grunnen til at det tok meg såpass lang tid som det gjorde var nettopp det at jeg pushet meg selv det jeg var god for, og nektet å begynne på tilrettelagt undervisning for elever som slet psykisk. Jeg *skulle* klare det, jeg *skulle* fullføre så fort som mulig og mestre skolen som alle andre. Det var først da jeg «ga opp» og trappet ned til å gå halv timeplan ved Kyrre skole i Bergen (et fantastisk tiltak!) at jeg klarte å gjennomføre.

      Selvfølgelig finnes de trygdesnyltere og latsabber i samfunnet vårt, men jeg er hellig overbevist om at de er et bitte lite mindretall.

  23. 31 mitthjerte februar 13, 2012, kl. 23:34

    AMEN AMEN!

    Jeg har selv fått høre masse piss på veien hit. «Du er lat». «Sikker på at du ikke blir bedre av å sitte i kassa på Rema 1000» For det første? REMA 1000? LOL. Ja så tegner vi bare en krussedull over sosial angsten så blir den borte? Eller «gå en tur i skogen så blir du frisk, det gjorde jeg, jeg gikk turer hele tiden». Hadde det funket å gått turer hadde jeg gjort det hele tiden…. Men nei jeg er jo idiot i hodet og vil ha det sånn. Skikkelig digg å være ufør.. NOT!!!!!!

  24. 32 marte februar 14, 2012, kl. 07:04

    Så bra skrevet. Situasjonen har jeg opplevd selv mange ganger i helsenorge. Det er noe av det verste jeg også vet – mennesker som tror de vet alt, og vet det best, og går ut i fra at de kan alt om alt. Arroganse og trangsynhet. Jeg spyr.
    Tusen, tusen takk, gode lise<3

  25. 33 Monica Landvik februar 14, 2012, kl. 08:42

    dette er et viktig emne, fordi dt å vere syk er ikkje noe en velger sjølv, og eg tror dt er veldig mange som tenker att en må skljerpe seg, ta seg sammen og att når en ikkje jobber/går skole er en lat..men faktisk er dt å vere syk ofte en helttidsjobb for mange som sliter mye det bør faktisk folk tenke på før de sier me er late og må ta oss sammen..kjempe innlegg lise!

  26. 35 Phoebe februar 14, 2012, kl. 13:41

    Noen er for syke for å jobbe, og det er helt greit syns jeg. Så lenge man innser at man er syk, tar ansvar for det og får hjelp i hverdagen. I min familie er jo pappa uførepensjonert, men han mottar ikke annet en medikamenter og veldig ofte tar han ikke de heller. Han tror nemlig ikke at han er syk, at han trenger behandling, og at det er noe galt med han. Han tror at uførepensjonen er en sykdom, noe som noen har tvunget på han, noe han skammer seg over å være. Det er litt vanskelig å forklare. Jeg tror kanskje det at han er skuffet over at han har endt opp som uførepensjonert definerer han såpass at han har glemt hvorfor han er det. For uførepensjon er virkelig ikke noe man får hvis man ikke trenger det, og hvis man ikke er alvorlig, livsvarig syk. Syns du er så tøff jeg Lise. Du kjemper, får til, prøver, reiser deg og i det hele tatt er et av de beste forbildene for jenter som finnes. Love yah! Klem <3

  27. 36 Liinda februar 14, 2012, kl. 14:52

    Jeg blir så imponert over hvor flink du er til å ordlegge deg! Det er i hvertfall ingen tvil om at å skrive, det kan du!
    Jeg tror det er som du sier, i alle sider av livet. Man kan sammenligne seg selv med andre til man blir både blå og grønn, men det vil være feil uansett, siden utgangspunktet aldri er det samme. ALDRI. Selvfølgelig vil det være vanskelig å skulle prøve å forstå hvordan andre ha det, siden man med sitt utgangspunkt ikke vet hvilket utgangspunkt de har jobbet seg ut i fra.
    Tenkte mye over slike ting det ene året jeg hadde sosiologi på skolen, syns det var utrolig lærerikt, og skulle egentlig ønske jeg hadde flere år med utdanning på ræven i de fagene :) Men nå ble det en annen vei i livet på meg, og den er jo lærerik den og, enn om den ikke handler om mennesker, desverre :)

  28. 37 b februar 14, 2012, kl. 15:04

    jeg blir så sur på folk som tror de veit alt at de tror man kan bli frisk på en natt eller bare velge at man skal være frisk. jeg takler ikke sånne mennesker som tror de veit alt. det er ikke noen som veit hvordan du eller jeg kjemper kampene våre eller hvordan vi takler ting som kansje andre tar som en selvfølge

  29. 38 sandra jeanette februar 14, 2012, kl. 15:14

    Sant som du sier i overskriften! :)
    Takk for mange fine kommentarer!
    // Tror det er samme kjole ja, hadde selv lyst på den i hvit, men de hadde den ikke i min størrelse, så da ble det andrevalget, blå! ^^, Den er veldig lett, fin og sommerlig, gleder meg til det blir vår, da skal jeg bruke den mye!!

  30. 39 Moda februar 14, 2012, kl. 15:21

    Takk, Lise, denne trengte jeg virkelig å lese nå! Du er så flink til å få frem budskapet ditt. Mennesker er jo laget slik at de like å «forenkle» alt, sette andre i bås (ikke nødvendigvis for å dømme dem, men fordi det er enklere å bryte det ned, slik at det blir enklere å lagre, enklere å forstå). Men akkurat når det kommer til psykisk helse er det dessverre så altfor mange som ikke forstår, og dessverre enkelte som heller ikke ønsker å forstå. Mye fordi de ikke har stått i den samme situasjonen selv og kjent på de volsomme og forvirrende følelsene. Noen er mer åpne for å forstå, de ønsker å lytte, de prøver. Andre vil bare avfeie det vi psykisk syke føler, opplever, tenker, fordi det er for vanskelig å forstå, uten at de mener det vondt. Så er det jo enkelte som bare har bestemt seg for at psykiske lidelser ikke ekstisterer, og disse er det omtrent like enkelt å snakke til som en murvegg. Så, for oss som har stått i det som kan likne på dine sko, for oss er det iallefall enklere å forstå. Og da er det enklere å støtte. Stå på, Lise :)

  31. 40 My Pain, My Fight februar 14, 2012, kl. 15:56

    Så utrolig bra skrive. Så utrolig bra skrive. Stå på!

  32. 41 camilla februar 14, 2012, kl. 16:09

    Så utrolig bra skrevet, er så enig!
    Alle de som ikke jobber kan virkelig ikke dras under en kam og kalles late.

  33. 43 LilleRedd februar 14, 2012, kl. 17:52

    Omg for et bra innlegg! AMEN! <3

  34. 44 Tuva februar 14, 2012, kl. 19:03

    Jeg vil snu på det og minne om at det var bare Askepott som passet skoen. Hvorfor kan ikke folk se at det samme gjelder for oss som sliter psykisk. Det er bare du som passer din sko. Det skal vi ha enorm respekt for.
    Jeg respekterer at du bruker de skoene som du klarer å bruke. Og jeg vet at du prøver å finne den skoen som er best for deg. Men å finne den rette er vanskelig.
    Jeg leter gjerne med deg. ♥

  35. 45 Beate Myhre februar 14, 2012, kl. 21:55

    Måtte bare gi en kommentar til ditt flotte innlegg Lise. Så utrolig sant det du skriver. Hvis det hadde vært så enkelt å bare tenke seg frisk, så hadde vi alle vært friske og raske. Synes du er utrolig tøff og ønsker deg masse lykke til :)

  36. 46 Cora februar 14, 2012, kl. 23:27

    Har hørt det noen ganger før ja og det gir meg ekstremt dårlig samvittighet! Kanskje det ER utelukkende min egen feil, min latskap og min svakhet som gjør at jeg ikke klarer? Skyldfølelse uten like, for å si det mildt!

  37. 47 Marthe februar 14, 2012, kl. 23:43

    Dette var virkelig sterkt å lese Lise! Du beskriver det umulige du, du beskriver det på en så bra måte. Jeg sier bare amen. <3

  38. 48 Drømmeland februar 15, 2012, kl. 04:33

    Å jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er mye bedre enn jeg pleide å være, men jeg husker så inderlig godt all den fordømmelsen jeg møtte og følelsen av å ikke bli tatt på alvor eller trodd den gangen det var som verst.

    (Hei forresten, jeg har lest mye på bloggen din men har ikke turt å kommentere!)

    Jeg sa jeg var så sliten og trøtt hele tiden.

    «Det hjelper å legge seg tidlig og få nok søvn.»

    Jeg sa jeg følte meg deprimert og at livet ikke var verdt så mye.

    «Det ordner seg etter hvert, du må bare tenke positivt!»

    Jeg klarte ikke skolearbeid eller tanken på å være sosial.

    «Det er bare å gjøre det!»

    Ja, om det bare var så enkelt som disse menneskene påstår.
    Man velger ikke å bli syk. Ja, det er mye her i livet man ikke kan velge, og det synes jeg folk skal innse.
    Og det provoserer meg grenseløst at enkelte skal være så sta og tro deres oppskrift er hva som er best for alle og enhver!

    Du ser riktignok bare overflaten, men et vann kan være riktig dypt.

    • 49 Njål Krestoffer Hermansen februar 15, 2012, kl. 22:36

      Jeg vet ikke de konkrete detaljene om din situasjon, men hvis de personene som sa dette til deg bare så overflaten, bare hørte at du sov dårlig eller var trist og du ikke forklarte at det var noe mer bak det, er det at de kom med forslag som ikke virket for deg et logisk grunnlag for å kritisere.

  39. 50 Linn februar 15, 2012, kl. 05:56

    Jeg får bilder av flere venner og familie-medlemmer når jeg leste det her, mamma er en av de, og barndomsvenninnen min. Moren min har gått igjennom mye, men hun har av en eller annen grunn ‘rett’ til å fortelle meg hva jeg tenker, åssen jeg skal tenke osv. Hun forteller meg hele tiden at situasjonen min blir hva jeg gjør den til, og plutselig føler man seg bare tom for forklaringer, i og med at de andre alltid bortforklarer dem med sine ‘rette’ svar..

    • 51 Njål Krestoffer Hermansen februar 15, 2012, kl. 22:39

      Jeg går ut ifra at både din mor og barndomsvenn har din lykke og helse som motiv bak forslagene de gir. Hvis du ikke forteller de hva du føler, kan du heller ikke forlange at de kan hjelpe, og hvis du forteller de hva situasjonen din er og de fortsatt ikke hjelper, burde du kanskje revurdere forholdet du har til de.

  40. 52 Evelinn februar 15, 2012, kl. 15:46

    Har tenkt mye på dette innlegget ditt. Ikke minst på det sterke bildet ditt. At folk liksom ikke skjønner….. Tror noen der ute at et menneske VIL sette sitt eget liv i fare, fordi man ikke vil leve et friskt liv? I mine ører er det nesten det de insuerer når de prøver påstå at «om du vil, får du det til». Har selv vært der hvor jeg har hånden full av sånne sykehus-lapper (jah, du vet :o/ ). Og igjen er jeg der igjen hvor jeg har FEILET med tanke på utdannelse. Jeg er vel den flertallet i dagens samfunn vil kalle for «lat/snylter/mislykket» (u name it). Men før folk trekker slike surrealistiske og uforstående konklusjoner, hvor de mener eller påstar at noen VIL være syke (eller ikke ønsker et «normalt» liv)….mener de da, med hånden på hjertet, at folk ikke er syke…..når de kanskje risikerer å gi tapt for sitt eget liv i sin smerte?

    Uff, vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg jeg. Men det er ganske alvorlig syntes jeg at noen dømmer mennesker så sterkt. Konkluderer med at de er late/mislykkete/gir opp for lett osv, når de (som du og andre her sier) ikke har prøvd Å GÅ I SAMME SKOENE SELV.
    Men som også en annen kommentator her skriver, selvsagt finnes det også de som faktisk snylter. De som faktisk er late. Og de som faktisk ikke gidder. Mennesker er jo ulike. Men fremfor å dra alle over en kam og dømme alle som f.eks. ikke jobber, er under NAV og som er psykisk syke…. Har de som dømmer og konkluderer, forsøk å sette seg inn i hvordan det er å måtte ha det slik? Greier noen av disse «perfekte» menneskene å i det minste tenke seg til hvordan det kan oppleves å være i en slik situasjon? (om de selv ikke har erfaringen med det)?

    Uff…blir lei meg jeg også kjenner jeg. Og oppgitt…. :o(

    • 53 Njål Krestoffer Hermansen februar 15, 2012, kl. 22:44

      Ingen kan forstå nøyaktig hvordan noen andre har det, men de kan prøve å forstå. De «perfekte» menneskene som du nevner prøver ikke å forstå, mange vil sikkert ikke forstå, og derfor er det ingen logisk grunn til å vektlegge deres kommentarer eller meninger om et tema de ikke har satt seg inn i.

  41. 54 caralinawinterheart februar 15, 2012, kl. 16:56

    «Det er ingen som er for syke til å jobbe, det handler bare om latskap.»

    Hvor mange ganger har jeg ikke fått den slengt i trynet av andre, av NAV, av diverse behandlere/leger jeg ikke har gått til regelmessig…

    Toskete..

  42. 55 AKP Photography februar 15, 2012, kl. 20:55

    D e sååå sant d du skrive Lise♥ Alle e forskjellige å alle har forskjellige mådar å ble friske på!!

    Sv; Tuuuuusen takk finelise♥ Så kjekt å hørra att du lige bildene :D Har ett innlegg te *Hihi*

  43. 56 Marita februar 16, 2012, kl. 09:04

    Flott innlegg, Lise!

    Ser at noen i kommentarfeltet foreslår å «revurdere forholdet» til de menneskene rundt en som ikke forstår – etter at man har forklart de hvordan ting er. Jeg tror ikke det er så enkelt.. Jeg tror man rett og slett må velge relasjonene sine aktivt hver gang – og om man har forklart og forklart, og folk enda ikke forstår – må man velge om relasjonen er verdt Uforståelsen eller ikke.

    For det er forskjell på å forstå, og respektere valg.. Om folk ikke forstår, men allikevel respekterer valgene dine – så er det okei, syns jeg. For man kan ikke forstå alt. Men man kan respektere valg.

  44. 57 Tove-Anette februar 16, 2012, kl. 15:39

    Hei Lise. Jeg må bare fortelle deg at du er et fantastisk menneske som er et stort forbilde for mange, inkludert meg selv. Jeg er innom bloggen din veldig mange ganger i løpet av en dag, og du er beundringsverdig!!
    Hvis alle mennesker hadde hatt et like godhjertet sinn som deg, ville verden vært vakker.
    Jeg følger med på din fantastiske framgang og jeg håper du når ditt mål om å bli frisk!! Stå på Lise, heier på deg :-)

  45. 58 Destgirl februar 16, 2012, kl. 21:49

    Utrolig bra innlegg og viktig tema. Jeg møter ofte slike holdninger og noen er sarkastiske og noen er bare velment. de har sympati og ikke empati.
    Dette innlegget burde hengt oppe på et hvert legekontor, sykehus, psyk.pol. sykehus og psykehus, men også ut i media, tror det er mange som blir møtt slik..

  46. 59 Pantora februar 16, 2012, kl. 22:45

    Well said! Åh, haater sånne «det er BARE å….»-holdninger.

  47. 60 Marlene februar 16, 2012, kl. 23:03

    Åh , for et fantastisk bra innlegg! kjenner jeg er skikkelig med deg i hele innlegget, og bare kjenner pågangsmotet pushes på, og attituden presses frem, for INGEN vet nøyaktig hvordan det er å være noen andre. Har ikke tellinga på hvor mange som har dømt meg, som har tenkt at jeg har vært lat, at jeg har «funnet» på sykdommen min (CFS/ME) for å være mer alene med typen og so on og so on. Alle har forskjellige måter å takle ting, måter som er rett for DEM, og måter å kjempe videre. Vi kjemper, selv om vi ikke gjør det likt. Kanskje ikke alltid like bra, men vi gjør vårt beste. Sender deg gode tanker :-)

  48. 61 Vibeke L februar 18, 2012, kl. 11:38

    veldig enig i alt du skriver. :) syk og lat er to helt forskjellig ting. Men for folk som ikke har vært psykisk sjuk sjøl, eller hatt noen i nærmeste familie eller vennekrets, klarer sjelden og forstå dette fullt ut. før forventet jeg at mange skulle forstå, men det gjør jeg så absolutt ikke lenger. men det er kansje greit. er ikke alltid man skjønner det sjøl heller. klemmer til deg.

  49. 62 arikanne februar 18, 2012, kl. 15:24

    Utrolig enig med deg, godt innlegg ♥

  50. 63 Marlene februar 18, 2012, kl. 21:56

    Utrolig god tekst dette her, og er så enig med deg !!
    Blir helt dårlig av å tenke på slike folk, og tror ikke jeg kunne sagt det noe bedre enn du har skrevet her .. Tusen takk for disse tekstene, de både hjelper meg og mitt indre, og får meg til å tenke at du «kjemper» for meg (og liksågodt alle andre som sliter psykisk)..

    Min første (og sålangt eneste) psykolog sa til meg på det første, ukomfortable, møtet mitt ; at jeg, som var så smart, ikke burde være så dum å selvskade meg selv, og at jeg måtte slutte med dette tullet til neste time..
    Om det hadde vært SÅ enkelt. Om jeg «bare» kunne slutte å gjøre det. Etter alle disse årene der jeg hadde funnet trøst i dette, så skulle jeg slutte å være DUM ?!
    Skjønner ikke hvordan en psykolog, av alle personer, kunne komme med dette. det er jo noen som faktisk skal vite noe innen psykologi ..

    Nei uff, nå ble jeg litt revet med her .. Men igjen – tusen takk, du er tøff !

  51. 64 Lena februar 19, 2012, kl. 12:27

    Fantastisk flott innlegg. Jeg kjemper selv gjennom en diagnose og jobber med helsen min daglig – det er faktisk jobben min akkurat nå. Mens jeg jobbet sa en kollega til meg: «det er jo bare å stå opp om morgenen og si til seg selv at DETTE blir en BRA dag!» og forsto ikke at det bare var vanskelig å komme seg ut av sengen. Jeg har vært litt tilbakeholden i forhold til sykemeldingen min i forhold til andre i redsel for å bli dømt slik som du sier for mange gjør faktisk det.

    Synes det er utrolig tøft av deg å være så åpen og ærlig om dette! Du har herved fått deg en ny leser. Sender gode tanker din vei. :-)

  52. 65 Kinemor februar 20, 2012, kl. 12:30

    Jeg er så enig med deg Lise. Mange klemmer sendes

  53. 66 Mariann februar 20, 2012, kl. 19:09

    Jeg er glad for at du fikk massiv respons på dette innlegget! Jeg kjente jeg ble kraftig provosert bare av å lese det du skrev! Noen tror alt er så enkelt….!

  54. 67 sandra februar 20, 2012, kl. 22:32

    Fantastisk innlegg, er ikke alle som egentlig tenker over det du skriver her! Er første gang jeg er innom bloggen din og har nå sittet og lest i over 2 timer…. En utrolig bra blogg om virkelige og viktige tema! Beundrer deg for å skrive så åpent og enkelt om noe som er så vanskelig…. Har selv slitt med mye og skulle ønske jeg hadde en blogg som dette å lese den gang,,,! Er sikker på at du hjelper enda flere mennesker enn du tror, fortsett med ærligheten, du er nydelig og skriver fantastisk:) Klem fra en ny leser

  55. 68 sandramarie februar 21, 2012, kl. 21:12

    Kjempebra innlegg og jeg er så enig.. hadde vært fint og noen bare kunne ta skoene mine og føle på det selv liksom.. postet ett lignende innleg isted om du vil lese :)

  56. 69 Line Kristine februar 23, 2012, kl. 19:40

    Så utrolig bra skrevet! Skjønner at det ligger en god del frustrasjon bak dette. Kjenner meg igjen i en del av det… Jeg syns det er flott at du innimellom gir klare svar tilbake når du får sånne velmente (er de alltid det??) råd. Og så syns jeg det er flott at du setter ord på det her i bloggen! Lykke til videre! Ikke sikkert det er noen trøst, men du er ikke alene om å oppleve dette på forskjellige vis…

  57. 70 Helene Antona februar 28, 2012, kl. 17:30

    Dette fikk meg til å tenke på ett sitat som går noe sånn som dette: Noen lurte på hvorfor jeg alltid skulle velge den vanskelige veien, jeg måtte svare med at hvorfor tror du jeg ser to veier.

    Lise, Du har hjulpet meg så sinnsykt mye bloggen din har vært en superduper stor inspirasjon og på en måte en lettelse, jeg fikk bevist at det var ikke bare jeg som følte det sånn..
    – Helene Antona <3

  58. 71 Hanna august 5, 2012, kl. 14:07

    Du skriver underbart, om saker som berör och saker som är viktiga.

  59. 72 Sigri september 3, 2012, kl. 16:23

    Du gjør slikt et inntrykk når du skriver, Lise. Jeg blir helt.. Jeg har ikke ord. Men jeg er så enig, jeg sitter og nikker for meg selv, og til og med rister på hodet når det kommer til urettferdighetene..


  1. 1 Mitt hjerte » bittersweet. Tilbakesporingfebruar 15, 2012, kl. 23:32
  2. 2 Min selvskading « liseliten.com Tilbakesporingseptember 2, 2012, kl. 20:30
  3. 3 Mitt 2012 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 20, 2013, kl. 15:56
  4. 4 Psykisk sykdom og økonomi | liseliten.com Tilbakesporingmars 14, 2014, kl. 16:02

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!