Gruppeterapi

«Du har aldri vært så åpen som etter du begynte i gruppeterapi»
– sitat min behandler gjennom syv år.

Våren 2011 ble jeg nysgjerrig på gruppeterapi. Jeg hadde hørt mye positivt om det og at det var veldig nyttig, spesielt når man har gått i individuell samtalebehandling en periode først. Jeg har gått i behandling i flere år, og jeg var interessert i å prøve noe nytt i tillegg. Kanskje kunne gruppeterapi hjelpe meg enda et skritt videre på veien? Jeg ønsket og ønsker å komme meg videre, fremover, jeg ønsker å bli bedre og jobber for å oppnå dette.

Mai 2011 fikk jeg plass i psykodynamisk gruppeterapi sammen med opptil sju andre deltakere, en gang i uka. Med andre ord har jeg gått i gruppeterapi et helt år allerede, og skal fortsette ut 2012.

Jeg var nervøs for å begynne i gruppeterapi, men også spent. Jeg var nysgjerrig på de andre deltakerne, og jeg var spent på om jeg ville bli utfordret, eventuelt hvordan. Jeg var også spent på om jeg ville klare å åpne meg og delta. Utgangspunktet mitt var vel både dårlig og bra – alt etter hvordan man ser det. Jeg er redd for å ta plass og redd for å si noe feil. Garantert noe å jobbe med i gruppe.

Jeg har lært mer om meg selv dette året. Jeg trodde jeg kjente meg selv veldig godt etter så mange år i behandling, men jeg har oppdaget nye sider ved meg selv. Noe kan og bør jobbes med, mens noe er nyttig å bare være klar over. Det er uansett alltid nyttig å lære seg selv bedre å kjenne. Man kan lære mye om seg selv og sin problematikk på “kontoret sammen med behandler”, men det er enkelte ting man ikke får utfordret seg på på samme måte som man gjør i en gruppe sammen med andre.

Jeg er for eksempel fryktelig redd for å si noe feil og eller tråkke andre på tærne. Jeg er redd for å tråkke over grenser, og jeg er usikker på hvor grensene går, selv om jeg innerst inne vet at jeg er så forsiktig at jeg ikke engang er i nærheten av å tråkke over. En ting er å dele av sin egen historie og hverdag, men det vanskeligste, syns jeg, er å bidra med tilbakemeldinger og innspill på det andre forteller, og delta i en samtale som går mellom flere mennesker.

Jeg forsvinner fort i slike situasjoner. Jeg kan gjerne ha tanker og synspunkt som jeg har lyst å dele, men så bruker jeg så uendelig mye tid på å vurdere om jeg skal våge å si det, hvordan jeg skal si det, og hvordan det vil bli mottatt av de andre. Innen jeg kommer frem til noe, så er temaet allerede skiftet. Jeg må ha tro på (og erfare) at jeg har noe å bidra med. Jeg må trosse redselen for å si noe feil og delta i samtalen. Det gir andre noe, og det gir meg noe.

Samtidig må også jeg tåle å få tilbakemeldinger på det jeg deler av meg og mitt liv. Kanskje er andre uenige, kanskje jeg føler meg misforstått eller urettferdig behandlet, kanskje jeg tar noe personlig – uten at det var ment slik. Alt dette er viktige øvelser som jeg kan ha godt av å ta med meg videre i livet, og gruppeterapi er en trygg arena å øve seg på.

En (av flere) ting jeg har satt pris på med gruppeterapien, er følelsen av fellesskap. Jeg er ikke alene om å ha det vanskelig, selv om livet til tider føles blodig urettferdig og det noen ganger føles som at «alle andre» fikser livet så mye bedre enn meg. Jeg unner ingen å ha det vondt, men det har vært utrolig fint å kjenne på felleskap og forstå hverandre uten å måtte forklare. Vi har noe nært og sårt til felles: at vi alle sliter med noe og kjenner på mange av de samme følelsene. Jeg er ikke alene. Ingen er alene.

L for Lise. Fordi det er lov å ta plass.

17 Responses to “Gruppeterapi”


  1. 1 aboxof-chocolate mai 21, 2012, kl. 20:14

    Fantastisk bilde – til en gledelig post. Glad for at du har så gode erfaringer med gruppeterapi… Jeg vil dit en dag selv :-)

  2. 2 Camilla mai 21, 2012, kl. 20:19

    Jeg likte den siste setningen! Er selv redd for å uttale meg til tider, du beskriver så godt hvordan jeg føler det til tider, det er en av grunnene til at jeg liker bloggen din så godt, du beskriver det jeg føler uten å vite hvem jeg i det hele tatt er;)

  3. 3 psykisk05 mai 21, 2012, kl. 20:33

    Det er utrolig flott at du har god nytte av gruppeterapi. Det gjør godt å lese om at du får noe ut av det. Det gir meg en lyst til å skulle prøve det.

    Det har vært snakket om gruppeterapi for meg, i over ett år, men jeg har aldri kommet så langt. Jeg har fått «smakebiter» av det, ved at jeg har deltatt på samtalegrupper på avdeling, men som du skriver så virker det litt skummelt. Det er så fryktelig vanskelig å vite hva man skal si og hvordan man skal si det. Men, jeg vil absolutt prøve det.

    Jeg lurer også på en ting, Lise: Er behandleren din privatpraktiserende?

    Klem

    • 4 liseliten mai 21, 2012, kl. 20:38

      Takk for kommentar! Ja, det er skummelt å snakke i grupper, men det blir lettere etterhvert når man blir litt tryggere :) Verdt å prøve!

      Nei, behandleren min er ikke privatpraktiserende. Jeg går i behandling på psykiatrisk poliklinikk (unge voksne) knyttet til sykehuset her :)

  4. 5 vevelinn mai 21, 2012, kl. 21:14

    Kult bilde. Hele du er jo bare så kuuuuuuul da. Digger deg.

    Spennende med gruppeterapi da. Jeg har selv vært såvidt borti det, men trakk meg raskt bort fra det. Kjenner meg igjen i det du skriver. Muligens jeg burde holdt ut litt lenger, men ja…nei….det føltes bare ikke helt riktig, samtidig som det likevel gjorde nettopp det på et vis.

    Du er tøff Lise! Håper du klarer å se dine positive sider når du har det bedre?? Du har nemlig maaaaange gode sider og ressurser.

    Skal vel ikke på Moldejazz til sommeren?
    Eller Mental Helse Ungdomsleir?

  5. 6 destgirl mai 21, 2012, kl. 22:00

    Flott innlegg og for en selvinnsikt du har. Jeg må bare si du skriver og beskriver så utrolig bra, du er utrolig flink :) <3 Fint bilde av deg :) <3

    Kjenner igjen den rollen med å ikke ta plass og vanskeligheter med å si fra, og da er det en god måte å utfordre seg på og alt man lærer og møter i seg selv ved gruppearbeid.
    Jeg gikk i gruppe for mange år siden på SMI og det hjalp meg mye og gjorde meg mer sterk og klar til videre kamp. Alt jeg fikk brytt gjennom gruppene og det å ikke være alene var en enorm hjelp. Dette var min første type terapi, hadde lite enesamtaler og gikk ikke i terapi fast ellers, men dette var med å hjalp meg til å likevel fighte min egen kamp frem til jeg begynte i gestaltterapi :)

  6. 7 Odyne mai 21, 2012, kl. 22:13

    Veldig fint at du føler du har fått noe ut av det! Jeg har blitt tilbudt å gå i terapi som foregår i grupper (mer fokus på selve terapiformen enn på gruppen riktignok), men jeg synes det virker så utrolig skummelt! Jeg liker ikke å sitte sammen med mange andre, og er redd for at jeg skal fokusere så mye på alle menneskene at jeg ikke klarer å få noe ut av det.

    Kan du ikke fortelle litt mer om hvordan terapien foregår? Er det liksom slik at dere har forskjellige tema hver gang, forteller dere mye om dere selv, kommer dere med mange tilbakemeldinger på det de andre sier? Ble litt nysgjerrig :)

  7. 8 June mai 21, 2012, kl. 23:07

    Så utruleg bra og innsiktsfullt skrive! Du imponerar stadig.

  8. 9 laipai mai 21, 2012, kl. 23:35

    Så fint at gruppeterapi funker for deg :) Første gruppen jeg var med i, funker IKKE for meg. Gruppen på Modum derimot, passet veldig bra.
    Fortsett å ta plass, selv om det er vanskelig.

    <3

  9. 10 Lillesmurf - Kari mai 22, 2012, kl. 19:12

    SV: Tusen takk Lise. Veldig moro med bunad. Jeg har ikke fått brukt min på mange år nå, så veldig deilig og endelig ha den på seg på 17.mai :D

  10. 11 LilleRedd mai 22, 2012, kl. 19:47

    Så bra :D Høres veldig utfordrende ut å gå i en slik gruppe. Du er flink :)

  11. 12 Jaaa mai 22, 2012, kl. 19:58

    L for Lise! :)

  12. 14 mierebecca mai 24, 2012, kl. 17:40

    Hele innlegget var supert, men det var den siste setningen som brant seg fast i hjernen min; «Fordi det er lov å ta plass.» Bloggen din har reddet meg så utallig mange ganger, og jeg kan ikke få takket deg nok. Du er fantastisk, Lise, og jeg vet du kan vinne over alt.
    Hjerteklem fra Mie.

  13. 15 Pantora mai 26, 2012, kl. 16:34

    Jeg har jo selv gått i gruppe nå siste halve året eller så. Kjenner mye forandring, gruppeterapi er noe HELT annet enn «singel»terapi. På godt og vondt!
    Digger det bildet, du er fantastisk, Lise!

  14. 16 monica mai 31, 2012, kl. 20:41

    jeg kjenner meg igjen så godt i deg.. har selv fått diagnosen Emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse… skulle ønske jeg fikk hjelp.. jeg har tøffe hverdager. har det vanskelig .. men men… som legen sier til meg, jeg må bare godta det å leve med det :(

    du er knall tøff Lise :) stå på videre..


  1. 1 Mitt 2012 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 20, 2013, kl. 15:56

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!