Jeg har så angst, har du lyst å sove hos meg?

Jeg banker forsiktig på døren til gjesterommet hvor min beste venn sover. Hun har kommet helt fra Oslo for å besøke meg en ukes tid, slik vi har gjort flere ganger årlig helt siden vi var 16 år gamle. Jeg til henne, hun til meg.

«Ida? Er du våken?» Det er midt på natta, det er sommeren 2010. Jeg har trappet ned på medisiner, sluttet med én, og er uten behandler i fellesferien. Aldri lar jeg noen se meg syk og dårlig. Aldri. Ikke venner, ikke en gang Ida. Før nå.

Ida ser spørrende på meg med trøtte øyne. «Jeg får ikke sove, jeg har så jævlig angst!» sier jeg. Jeg nøler litt, men fortsetter. «Har du lyst å sove inne hos meg? Vi trenger ikke snakke eller noe, altså» spør jeg og føler meg egentlig ganske dum. Angsten kan ikke sees på meg, men inni meg rives jeg i alle retninger. Angsten herjer i hver eneste celle, i hver eneste krok og hulrom i kroppen min.

«Selvfølgelig kan jeg det», svarer Ida. Og for første gang på flere uker sover jeg gjennom hele natten, og jeg sover uten angst. Med min beste venn ved siden av meg.

Jeg banker forsiktig på døren til gjesterommet hvor min beste venn sover. Igjen. For andre og siste gang, en annen natt.

«Du?… Sorry… jeg har så jævlig angst, jeg klarer det ikke, jeg må ut herfra!» Det er vondt å puste, jeg får ikke nok luft. Angsten kjennes som et giftig pledd som knytter seg rundt meg, tettere og tettere. Jeg må ut. Vekk. «Jeg må bare gå en runde i nabolaget eller noe, har du lyst å bli med?» spør jeg. Og Ida tar på seg sko og jakke og blir med meg.

Jeg har fryktelig dårlig samvittighet over å belaste Ida med mine problemer slik som jeg gjør nå. Vekking om natta, ut på tur og mas om angst, dette var det siste jeg ville ønsket når jeg først skulle få besøk. Vanligvis stenger jeg meg inne når jeg har det vondt, og sperrer alle ute. Ingen får se meg slik, ingen får mulighet til å stille opp for meg, fordi jeg er redd for å være til bry, redd for å belaste andre. Her og nå har jeg ikke mulighet til å stenge meg inne og sperre alle ute, ikke nå når det bor et annet menneske under samme tak som meg.

Men Ida ser det ikke som en belastning, hun syns det er null stress, og at det bare er fint å kunne være der for meg. En helt ny opplevelse for meg, en utrolig fin opplevelse. Jeg smiler når jeg tenker tilbake på det, enda dette var tidenes verste sommer for min del. Bortsett fra Ida så klart.

«Jeg er sulten, jeg. Er du?» spør Ida da vi kommer tilbake fra vår lille tur i nabolaget. «Jeg har en pizza i fryseren?» svarer jeg. Klokka halv fire om natta sitter vi i dobbelsenga mi og spiser pizza og ler til vi får vondt i magen.

29 Responses to “Jeg har så angst, har du lyst å sove hos meg?”


  1. 1 mitthjerte juni 21, 2012, kl. 17:35

    Herlig <3 Slik det skal være, et vennskap!

  2. 2 Tina juni 21, 2012, kl. 17:40

    Åh. Nå fikk jeg tårer i øynene.. Fordi du er tøffere enn toget som TØR og fordi Ida er en så god venninne for deg! <3 Nydelig. Nydelig.

  3. 3 Nina juni 21, 2012, kl. 17:48

    veldig veldig fint! :) gode venner er gull verdt, og de vokser ikke på trær

  4. 4 Jenta juni 21, 2012, kl. 18:02

    det er det som er det beste med (beste) venner, at de alltid stiller opp når man trenger det.

  5. 5 icarroi2 juni 21, 2012, kl. 18:09

    Aw, jeg er så glad Ida har deg og du har Ida.
    Derer er fullkomment vakker begge to <3

  6. 6 Renate juni 21, 2012, kl. 18:22

    Fint med slike venner <3 Og hva er vel ikke venner der for om de ikke kan være der når en ikke har det helt bra?!

  7. 7 Ragnhild juni 21, 2012, kl. 18:51

    Ah, så fint! så heldige dere er som har hverandre <3

  8. 8 M juni 21, 2012, kl. 19:26

    Tårer i øya, fineste Lise og Ida.. <3

  9. 9 Katrine juni 21, 2012, kl. 19:29

    Det må være fint å ha så gode venner! Jeg har en ganske fantastisk kjæreste/samboer/forlovede som alltid stiller opp hvis jeg sier hva jeg føler. Men jeg kjenner alltid på hvor vanskelig det er, for jeg vil heller ikke være til bry. I fjor var dessuten svigermor en enormt stor støtte i vanskelige stunder. Der gjør godt å få støtte fra de som står en nært. :)

  10. 10 Svarttrosten juni 21, 2012, kl. 19:34

    Det er så lett å stenge venner og familie ute, mye vanskeligere er det å slippe dem inn, som i å la dem få et innblikk i at en har det vanskelig.

    Jeg synes dette innlegget er flott, det gir meg varme i kroppen. Takk! <3

  11. 11 laipai juni 21, 2012, kl. 21:13

    Fine gode Ida :)

    <3

  12. 12 Lillesmurf - Kari juni 21, 2012, kl. 21:27

    Fine Ida og herlig innlegg <3 Det er en ordentlig venn det <3

  13. 13 Marie juni 22, 2012, kl. 00:20

    Dere er skjønne ^^

  14. 14 Monica Landvik juni 22, 2012, kl. 07:10

    det er det venner er til, godt du hadde Ida! angst er noe jævlig herk så bra ho kunne hjelpe deg til å få det bedre!

  15. 15 tuttasverden juni 22, 2012, kl. 07:40

    Det er godt med gode venner. Utrolig bra at du klarte å ta kontakt når du trengte henne!

  16. 16 Ida juni 22, 2012, kl. 11:07

    Haha, freaken min <3 <3 <3 <3 <3 My pleasure, anytime!!!

  17. 17 Trine juni 22, 2012, kl. 11:12

    Så god, så enkelt. «Jeg er sulten, jeg» Haha. Love ju Ida. Og Lise og. :)

  18. 18 Liinda juni 22, 2012, kl. 12:24

    Aww! Godt med slike venner <3

    Svar: På Android eller? Lastet den ned til Iphone, og da kom den automatisk på norsk. Oppe i høyre hjørne er det et ikon med flagg på der jeg kan velge mellom norsk og svensk :/

  19. 19 AKP Photography juni 22, 2012, kl. 20:12

    Nydeligt♥ D e så bra du har Ida!!

    Dette minne meg om ein opplevelse eg hadde me bestevenninnå mi, eg følte mg ekstra ensomme å aleina for någen år siden å sa någe ufint te henna så eg egentlig ikkje mente. Å i steden for å «stenga» mg ude så kom hu ner te mg kl 1 på nattå for å trøsta mg♥ D hadde aldri någen gjort for mg før å d komme eg aldri te å glømma :P

  20. 20 Vibeke L juni 22, 2012, kl. 20:34

    <3 <3 :)

  21. 21 Piumen juni 22, 2012, kl. 23:40

    Så heldig du er som har ei jente som Ida i livet ditt. Og så heldig hun er som har deg. <3

  22. 23 hildepetruska juni 23, 2012, kl. 20:17

    verdens beste Ida <3 og Lise <3 Bestevenner er gull verdt, alle skulle hatt en bestevenn

  23. 24 Margrethe Berge juni 23, 2012, kl. 21:26

    Dere to er så søte sammen. Sånn skikkelig «best friends forever»… :) Så utrolig fint. Jeg er glad du klarte å vise det til henne da! Det er verd sin vekt i gull, det å ha en venn man kan vise all smerte til. Jeg kan vel vise litt til noen. Spesielt to, men ikke alt tror jeg. Vil ikke være bry. Være den som alltid er dårlig…

    Fine Lise og Ida <3

  24. 25 Pantora juni 24, 2012, kl. 02:30

    Åh… Slike venner er noe av det beste og viktigste som finnes.

  25. 27 Tuva juni 25, 2012, kl. 04:59

    Ååh, så fint! Nå ble jeg rørt. <3

    Synes også at det er veldig vanskelig å be venner om hjelp, selv om jeg vet at jeg kan og at jeg ikke er til bry.

  26. 28 skyggebarnet juni 25, 2012, kl. 17:33

    god og snill Ida er vennen <3
    dette var ett rørende og godt innlegg.

  27. 29 together we can do it september 2, 2012, kl. 22:40

    herregud, så sinnsykt koselig. et ekte vennskap, sånne finnes det få av for tiden!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!