Forskjellen mellom blogg og det virkelige liv

Innimellom får jeg høre at jeg virker så “frisk” på grunn av måten jeg skriver på. Noen sier de kan ikke kan begripe at jeg er syk eller sliter med det jeg skriver jeg sliter med. Det virker jo som om jeg har innsikt og full kontroll på livet mitt? Det er kjempefint å høre at jeg skriver godt og har innsikt, for innsikt har jeg. Ikke nødvendigvis til enhver tid, ikke i kriser eller i kaos eller på alle områder, men litt selvinnsikt har jeg, som de fleste andre, fått ved hjelp av tid, behandling og arbeid med meg selv.

Men som en klok venn av meg sa: Det med innsikt har jeg aldri bitt på (..). Har fortsatt til gode å se en med beinbrudd kaste gipsen og jogge avgårde bare fordi han innså at foten var brukket (sitat Ingeborg).

Det er vondt å ikke bli tatt på alvor. Ting høres kanskje enkelt ut i teorien, skrevet med forståelige bokstaver, men det er ikke like enkelt i praksis, i det virkelige livet. Noen ganger får jeg bare lyst å rope at hei, du aner faktisk ikke hva jeg sliter med. Jeg deler ikke alt, jeg deler langt i fra alt, og jeg har ulike grunner til det.

Jeg bruker faktisk flere timer på hvert blogginnlegg, kanskje flere dager. Noen ganger kan de ligge i kladd i flere måneder før jeg er klar for å arbeide videre med dem. Jeg tar bloggen min på alvor, jeg skriver ikke noe jeg er usikker på om jeg kan stå for i ettertid. Jeg er opptatt av hvordan jeg formulerer meg og hvilket budskap jeg sender ut. Vil jeg støte noen? Vil jeg påvirke noen negativt? Er dette noe jeg kan stå for? Er dette for privat, for personlig, er jeg komfortabel med å dele dette? Det er kanskje ikke like nødvendig, riktig eller det som er best, men jeg har valgt å gjøre det slik. Dette er hva som føles riktig for meg.

Selvølgelig blir disse tekstene seendes annerledes ut enn om jeg hadde blogget i affekt, på impuls. Tro meg, den råskapen og faenskapen jeg kladder for meg selv, ser veldig annerledes ut etter noen runder med tid, refleksjon og omformulering, før det eventuelt havner på bloggen min.

For det er ikke alt som havner på bloggen, mye forblir hos meg selv eller mellom meg og min behandler – der hvor jeg føler det hører til. Jeg deler ikke det som er mest sårbart for meg, av hensyn til meg selv.

Bloggen er bare en brøkdel av meg og min hverdag, meg og min sykdom, og meg og alle mine friske sider og egenskaper. Så vær så snill, ikke bruk bloggen min som en fasit på hvem jeg er eller hvordan jeg har det. Jeg er så mye mer enn hva som står på denne bloggen – både på godt og vondt.

foto: Marie/mitthjerte

16 Responses to “Forskjellen mellom blogg og det virkelige liv”


  1. 1 Mariann juni 25, 2012, kl. 00:35

    Kan vel trygt skrive under på at ikke alt havner på bloggen, hehe….

    Jeg syns det sitatet av Ingeborg er så bra! Jeg har aldri tenkt at du er for frisk til å være «psyk». Jeg har latt meg imponere av din innsikt i egen situasjon, og din evne til å formidle den fra ditt ståsted. Du ser deg selv utenfra på en fabelaktig måte.

  2. 2 mitthjerte juni 25, 2012, kl. 00:42

    Sitatet til Ingeborg er bra! – husker det enda! Ikke alt kommer på en blogg. Det er ikke bra,det er skadelig og man skal heller ikke utlevere seg sånn – mener jeg!Jeg skulle f.eks aldri ha skrevet blogg når jeg var «selvskader» og ikke skrev noe fornuftig egentlig. Det var jo bare destruktivt. Skammer meg over det idag om jeg kunne ha påvirket noen i dårlig retning.

    Jeg bruker også lang lang tid på innlegg. Når jeg deler – krever det mye av meg. Jeg rasker ikke noe sammen fra hjertet. Vi deler ikke alt på en blogg. En blogg kan bare si litt om en person men ikke alt.

    Du skriver veldig bra og jeg kjenner den fine gode Lise som jeg er så glad i <3 forstår at det ligger mer bak ordene som skrives her. <3

    Hadde tatt seg ut å blogge i pur borderline "moment". Hadde sikkert blitt årets blogg da ja… hahahaha…

    YEZZ!!!!!

  3. 3 Caroline juni 25, 2012, kl. 01:14

    Ikke hør på dem, de har ikke anelse om hva det vil si å være psykisk syk. Jeg har faktisk en liten teori på at de som er ekstra kloke blir oftere psykisk syk, for det er mye for et lite hode å skulle holde på alt. Det er en gal verden vi bor i. Og jeg synes du er tøff som reflekterer over din egen sykdom. Jeg vet at det på ingen måte kan være lett. Og at det man skriver ikke alltid er det man føler. Det er vanskelig å få det ned.

  4. 4 mindfooled juni 25, 2012, kl. 01:22

    Jeg synes det er så bra at du skriver, for du får vist at man er mer enn det man sliter med. At alt ikke alltid er så synlig som folk ser ut til å tro ala at er man psyk så er man «alltid» psyk, men det er jo ikke tilfelle… Håper du skjønte hva jeg mente. :)

  5. 5 Tuva juni 25, 2012, kl. 05:16

    Veldig godt formulert! «Bloggen er ingen fasit på hvem jeg er eller hvordan jeg har det», den setningen kan jeg få nytte av når jeg i blant stilles til veggs.

    Det er godt å lese at du er så bevisst på hvordan du blogger og hva du deler. Det er viktig å ikke utlevere seg for mye, men sette tydelig grenser for seg selv. Det som skal fungere som selvforsterkende, kan fort bli selvutslettende om man ikke føler kontroll over det som man deler med andre mennesker. Jeg går mange runder med meg selv og holder mye privat. Det føles trygt og godt å klare denne balansegangen. :)

  6. 6 Marie juni 25, 2012, kl. 09:26

    Jeg vet godt at det er en god del sensur som foregår før man velger å dele tankene sine med verden.
    Har fått høre at jeg virker en masse friskere enn jeg selv føler meg og er, jeg også. Kun fordi jeg er så klar over mitt eget brukne bein.
    Ingeborg er klok, ja.
    Noe du er også.

  7. 7 skyggebarnet juni 25, 2012, kl. 17:36

    jeg liker og tror deg uansett jeg vennen
    bloggen er ett sted man fester tankene sine på, men man deler ikke allt.

    du skriver på en levende og bra måte, og det er en Lise kvalitet. Beundrer deg for bloggen din jeg vennen. den er sterk og gripende, og etter min mening, maler den ett nydelig og ekte bilde av verdens beste Lise <3

  8. 8 Lammelåret juni 25, 2012, kl. 21:20

    Et viktig innlegg dette her og godt at du tar det opp, for det er lett å tro at det man leser er hele sannheten. Ingen ser hvordan man har det eller hvor presentabel man ser ut mens man sitter og taster innlegg. Når en leser velformulerte innlegg er det lett å få et bilde i hodet av en person som ER like oppegående og som har like stor kontroll som tekstene gir inntrykk av. Det folk ikke skjønner at bak det velformulerte kan det befinne seg stort kaos. Ikke alt hører hjemme i bloggs form, det som kommer ut er bearbeidet på en eller flere måter, ikke minst fordi det ofte skjer mye fra en tanke eller følelse oppstår til den uttrykkes. Å skrive er å bearbeide og behandle intellektuelt, selv om det også kan virke dypere og mer direkte på følelsene.

    Fortsett å skrive, du gjør en god jobb!

  9. 9 laipai juni 25, 2012, kl. 21:56

    Det er bare det enkelte folk har å gå ut i fra, det du skriver. Og så kan det jo virke som at enkelte tror at man ikke kan slite om man skriver bra? Selv om en psyk, så er en ikke dum og har null selvinnsikt liksom. En blogg er bare en liten del av hele deg.

    <3

  10. 10 aboxof-chocolate juni 26, 2012, kl. 15:23

    Så viktig og så godt formulert <3 Det er trist, og (om jeg tør skrive det…) uforståelig, at det er så mange som tror de forstår mennesket, uten at de har gått étt skritt i deres sko. At man tror man kjenner et menneske, fordi det skriver en blogg… Selvfølgelig er man så utrolig mye mer, selvfølgelig er det ikke alt man vil dele, selvfølgelig(!!)

  11. 11 blomsterogblod juni 26, 2012, kl. 17:55

    Meget godt innlegg, og en vekker.

    Ang «Hadde tatt seg ut å blogge i pur borderline «moment». Hadde sikkert blitt årets blogg da ja… hahahaha…», så er nok bloggen min et ganske trasig eksempel på det…en pur borderlineblogg som alltid har blitt skrevet på impuls.

  12. 12 Jennae juni 26, 2012, kl. 18:28

    Mulig jeg er litt oversensitiv nå, men jeg føler vel at dette innlegget var rettet blant annet til meg på grunn av den kommentaren jeg postet til deg for en liten stund siden.
    («Jeg synes du er så flink til å jobbe med deg selv og tenke positivt. Utenifra virker det som du har full kontroll på alt i livet ditt, og vi er mange som ser opp til deg.
    Du er så heldig, Lise, som klarer å ha kjæreste tross borderlinesykdommen, og tilogmed bo sammen med ham – den dagen jeg kan fungere i en nær relasjon (det var litt feil formulert, for enkelte DAGER kan jeg jo det) og ha det stabilt selv om jeg er nært knyttet til noen, den kan jeg foreløpig bare drømme om…

    Du er et viktig forbilde for oss!»)

    Min intensjon var verken å provosere eller gi deg følelsen av å ikke bli tatt på alvor. Jeg ville bare gi deg et stort kompliment, og fortelle deg at jeg (med flere) ser opp til deg.
    Beklager om kommentaren virket motsatt! :-)

    Jennae

  13. 13 Pantora juli 7, 2012, kl. 08:46

    Kjenner meg så igjen i dette, Lise! Det er vondt, men tror det er mange som har det slik selv, og som forstår. Jeg gjør hvertfall det, vet du ♥

  14. 14 victoriasecret1707.blogg.no juli 10, 2012, kl. 14:57

    Bra! Veldig bra skrevet! Er akk dt jeg føler å, og prøver å få frem på min egen blogg,men har liksom ikke helt funnet de riktig ordene osv,for å unngå at nærmeste blir såret eller føler de ikke kjenner meg eller jeg ikke forteller dem osv…men du fikk sagt dette på en riktig måte,noe jeg ble inspirert av til å selv skrive om emnet på min blogg. Tusen takk:) stå på du er kjempe flink,og bare forguder din blogg.:) god tid og selvinsikt pays off:)

  15. 15 vederstyggelig august 31, 2012, kl. 05:00

    <3


  1. 1 Mitt 2012 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 20, 2013, kl. 15:56

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!