Øyeblikk # 5

Så sitter vi der og spiser middag. Vi to, på en dårlig dag. «Du ser ut som verdens mest ensomme person der du sitter og spiser» sier han. «Ja..» svarer jeg med svak og trist stemme, nesten litt stakkarslig, og ser opp fra tallerkenen. Jeg ville nok ha flirt litt av utsagnet hans på en bedre dag, på grunn av ærlighetens hans og hvordan han leser meg, men ikke i dag.

For det er slik jeg føler meg i dag og veldig mange andre dager. Ensom. Følelsen av å ikke høre til eller være som alle andre. Følelsen av ensomhet og annerledeshet og at ingen vil noensinne kunne forstå eller vite hvordan det er. Følelsen av å være den eneste i hele verden som kjenner til akkurat den smerten som jeg kjenner på, og den verste følelsen av dem alle; tomheten.

«Føler du deg tom innvendig…» spør han i et mer fortellende tonefall enn spørrende. «Ja..?» svarer jeg i et mer spørrende tonefall enn fortellende, ser granskende på ham og undrer meg om jeg leser ham riktig, overrasket over det treffende spørsmålet.

Øyeblikk # 1
Øyeblikk # 2
Øyeblikk # 3
Øyeblikk # 4

19 Responses to “Øyeblikk # 5”


  1. 1 M august 23, 2012, kl. 20:21

    <3 du er aldri alene

  2. 2 Den grønne august 23, 2012, kl. 20:26

    Er det ikke av og til litt godt at folk kjenner deg så godt?

  3. 3 Milla Sophie (Fia, vet du) august 23, 2012, kl. 20:35

    Du er aldri alene, Lise. Kunne virkelig ønske jeg kjente deg! Bedre enn gjennom bloggen, bedre enn gjennom mailene vi har sendt. Jeg kjenner godt igjen følelsen du beskriver, jeg har hatt den samme i hele dag..

  4. 4 laipai august 23, 2012, kl. 20:59

    Det er faktisk godt når noen treffer spikeren på hodet, for det er jo gjerne sånn at det ikke alltid er like lett og finne de rette ordene for å forklare, og når da noen treffer, så kjennes det litt godt? Kjenner litt på lettelse kanskje?
    Det gjør faktisk vondt å kjenne på ensomheten, ekstra vanskelig når man er sammen med andre, selv om man også vet at man langt ifra er alene. Da er det jo ekstra godt når noen likevel forstår..

    <3

  5. 5 Svarttrosten august 23, 2012, kl. 21:11

    Oi. Det høres ut som du har skutt gullfuglen Lise <3

  6. 6 K. august 23, 2012, kl. 21:59

    Det er aldri så fullt som når det kjennes tomt, sa et klokt menneske til meg en gang. Det hadde hun mye rett i.

  7. 9 Den grønne august 24, 2012, kl. 01:16

    Jeg har skrevet noe til deg på bloggen min. Bare si ifra om du vil jeg skal fjerne det. http://gronnedrommer.wordpress.com/2012/08/24/til-lise/

  8. 11 Margrethe Berge august 24, 2012, kl. 01:24

    Det er godt å lese at han tolker deg så bra. <3

  9. 12 Tuva august 24, 2012, kl. 16:58

    For et sårt og sterkt øyeblikk. Så godt å lese at du har en så god kjæreste.

    «Øyeblikkene dine» liker jeg så godt. Blir alltid beveget, du skriver jo helt fantastisk. <3

  10. 14 aboxof-chocolate august 24, 2012, kl. 20:51

    Jeg kan nesten føle øyblikkene… Med få ord, beskriver du så mye <3 Du er virkelig, virkelig dyktig til å skrive!

  11. 15 Marthe august 24, 2012, kl. 21:53

    Ville bare si at jeg er blitt glad i deg av å lese bloggen din! du er i mine tanker og du er ikke alene vennen <3

  12. 16 Pantora august 26, 2012, kl. 19:32

    Elsker disse ekte/vakre/sterke øyeblikkene dine ♥

  13. 17 destgirl august 30, 2012, kl. 18:55

    Du beskriver så bra og ekte, og så flott å lese om dine øyeblikk og at du har en flott kjæreste, du fortjener det beste <3 <3
    kjenne så igjen dette, Det å sitte sammen med andre og likevel føle jeg ikke er der, ikke høre til, tomhet, selv om jeg sitter sammen med de snakker og ler, som om jeg er på kino..

    <3 <3


  1. 1 Øyeblikk # 6 « liseliten.com Tilbakesporingfebruar 4, 2013, kl. 12:05
  2. 2 Øyeblikk # 7 | liseliten.com Tilbakesporingdesember 30, 2014, kl. 21:02

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!