«Du må drukne deg i elva. Du må dø»

Jeg tror jeg er klar for å dele teksten nå. Takk til bloggleser Susanne (suzi) som rakk å lese teksten før den ble slettet for en del uker siden, og som likevel tok seg tid til å legge igjen en utrolig fin (og for meg – sterk) tilbakemelding.

*

«Du må drukne deg i elva. Du må dø.» Ingen tanker, ingen egne tanker, ingen forvarsel, bare ordre. «Du må drukne deg i elva. Du må dø.»

Hun løper barføtt inn i skogen, nakne føtter mot harde steiner og kaldt underlag. Hun ser seg ikke tilbake. Det er mørkt, men hun følger lyden av brusende vann og hiver etter pusten. Om det er fordi hun løper eller om det er frykten som har tatt henne, det vet hun ikke. Ingen tanker, ingen egne tanker, ingen forvarsel, bare ordre. «Du må drukne deg i elva. Du må dø.»

Fremme ved den lille elva beveger hun seg ut i vannet, raskt og bestemt, vannet når henne til litt under brystet. Hun kjenner ikke kulden, bare strømmen av vann som skyller mot henne og slår beina under henne. Hun faller.

Plutselig blir lydene så sterke. Lyden av fossende vann og hennes egen pust. Her og nå. Her og nå! Hun gisper og kjenner panikken ta henne, ser nedover langs elva som raser videre inn i mørket og forestiller seg verste scenarie – nettopp det hun kom hit for. Men hun vil jo ikke dø! Hva er det som skjer, hva er det hun gjør! Tankene er hennes egne.

«Hjelp!» roper hun så høyt hun kan, igjen og igjen, vettskremt av situasjonen hun selv har satt seg i. Hun gråter og roper om hverandre i noe som føles som evigheter, mens hun står stille i elva med et bedre fotfeste, handlingslammet. Et par armer strekkes ut mot henne, hun griper dem og faller gråtende ned på kne på tørt og trygt underlag.

Les også: Hvis du kunne tatt bort én ting, hva ville du valgt?

24 Responses to “«Du må drukne deg i elva. Du må dø»”


  1. 1 Øyvind september 20, 2012, kl. 17:14

    Jeg óg rakk å lese denne før du slettet den. Glad du har klart å legge den ut, for det er en utrolig fin og betydningsfull tekst. Stå på, Lise!

  2. 2 LillePerle september 20, 2012, kl. 17:17

    så sterk og bra tekst…! Håper alle har et par sterke armer der den dagen man klarer å rope etter hjelp.

  3. 4 M september 20, 2012, kl. 17:40

    <3

    (Klarer ikke si noe annet meningsfylt)

  4. 5 BEM september 20, 2012, kl. 18:07

    Utrolig bra skrevet. En tekst som virkelig har mening og budskap… <3

  5. 7 Being strong september 20, 2012, kl. 19:00

    Utrolig sterk tekst. Fikk faktisk tårer i øynene. Håper du alltid får ha noen sterke armer som hjelper deg opp når du trenger det!

  6. 9 Liinda september 20, 2012, kl. 19:53

    Jeg får så lyst å knusekose deg, Lise!
    Har liksom ikke helt ord <3

  7. 10 Svarttrosten september 20, 2012, kl. 20:06

    Sterk tekst ja, som jeg er glad du nå føler deg klar for å dele.
    Innholdet er dessverre svært gjenkjennelig, i så stor grad at det får meg til å lure på om en av oss har feil diagnose.. Jeg vet hvor jævlige slike kontrolltap er!

    <3

  8. 11 mindreverdig september 20, 2012, kl. 21:21

    Utrolig sterk å lese, jeg kjente at noe inne meg rørte seg… <3

  9. 12 Kinemor september 20, 2012, kl. 21:47

    Sterkt tekst Lise. Legger igjen mange klemmer <3

  10. 13 anette september 21, 2012, kl. 10:17

    Jeg sitter her med frysninger. Klump i halsen. Tårer i øynene. Og er ganske tom for ord. Sterk tekst. Jeg finner ingen riktige ord å bruke nå.. så jeg bare sender masse klemmer! <3

  11. 14 janne september 21, 2012, kl. 11:48

    Lise, du skriver så utrolig bra. Beundrer ditt mot. Jeg er glad de sterke armene var der for deg, og håper de er der alltid:)

  12. 15 Maren september 21, 2012, kl. 13:39

    Den traff meg veldig! Kjenner veldig til den ordren om å måtte dø uten at man selv egentlig ønsker det.

  13. 16 Terese et Tustehue september 21, 2012, kl. 16:16

    Jeg leste også denne teksten tidligere. Jeg har en tendens til å trykke inn på alt du legger ut med en gang, ettersom jeg aldri vet hva som forsvinner igjen. Jeg er så utrolig glad for at du klarte å rope etter hjelp!

  14. 17 K. september 21, 2012, kl. 21:11

    Frysninger, ja. Følelsen av å ha det så tøft og å være så utrygg (over tid) at man minster kontroll (og noe annet overtar). Jeg kan ikke annet enn å lengte etter de trygge armene du omsider kom og gikk inn i –

  15. 18 Susanne september 21, 2012, kl. 21:32

    Åå, nå ble jeg litt rørt av å bli nevnt i et blogginnlegg av selveste Lise! :)

    Takk for at du deler denne sterke teksten med oss, den skal leses mange ganger. Jeg er glad for at du tar imot armene som strekkes ut mot deg <3 Også håper jeg at du snart får fred fra disse ordrene som du får. Det fortjener du <3

  16. 19 Gudrun Jona september 22, 2012, kl. 13:26

    Har hatt dette innlegget liggende i nettleseren min helt siden du publiserte det. Jeg har hele tiden tenkt at jeg må kommentere, men har vært tom for ord – og er det fremdeles. Jeg er så takknemlig for at du har noen som er der for deg, noen som virkelig tar vare på deg. Det er så urettferdig at du skal ha det slik, fine Lise! Tenker masse på deg her oppe i nord 💖

  17. 20 laipai september 23, 2012, kl. 00:48

    Jeg er glad de armene kom <3

  18. 21 Pantora september 23, 2012, kl. 17:46

    Jeg er så glad du «våknet» ♥

  19. 22 Anniken september 26, 2012, kl. 14:11

    Sterke ord skrevet av en sterk person <3

  20. 23 joakim september 27, 2012, kl. 17:30

    Jeg syns det er veldig fint du la ut denne teksten, Lise. Jeg husker hvordan du var så usikker på det. Du er sterk, Lise. En av de sterkeste jeg kjenner til. Du har alltid en galning av en venn her nede i Telemark, aldri glem det <3

  21. 24 destgirl oktober 8, 2012, kl. 14:52

    <3 <3 <3 <3 <3 sterke ord


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!