Hjem, kjære hjem

I går skrev jeg meg ut etter eget ønske, noe jeg og vi har vært innstilt på den siste uka. Jeg føler meg klar for det. Jeg føler at jeg har fått god hjelp gjennom disse tre ukene, og at situasjonen og tilstanden min er bedre og mer stabil enn da jeg tynnslitt og istykkerrevet ble lagt inn med selvmordstanker, skadetrang og minimal impulskontroll.

Med pause og skjerming, beskyttelse, medisiner, ro, omsorg og støtte, har jeg kommet meg gjennom krisen. Jeg føler jeg har fått tatt noen steg tilbake fra kanten av stupet, det er roligere på innsiden, mindre bråk og mindre påtrengende tanker om å skade meg.

Det er rart at man på et punkt er overbevist om at denne smerten og dette helvetet aldri kommer til å gå over, mens man senere faktisk har kommet seg gjennom det og står på begge bein. Når jeg først er blitt dårlig, føles det som om det aldri vil bli bedre, at det er så håpløst at jeg bare kan gi opp. Og når jeg først er i en god periode, føles det som at det vonde som har vært er så fjernt, og at jeg aldri kommer til å bli så syk igjen. Likevel går det opp og ned, slik det gjør for alle. Jeg tror jeg må bytte ut ordet «aldri» med noe mindre bastant. Aldri/alltid – eller noen ganger, ofte, av og til, kanskje, kanskje ikke?

Avdelingen/sykehuset, jeg og behandleren min fra poliklinikken (de siste åtte årene) har utarbeidet ny kriseplan siden den første versjonen var helt ubrukelig når jeg først var så flink å følge den og gjøre alt riktig, takket være et Dps som «dessverre ikke kunne hjelpe meg». Jeg er veldig fornøyd med den nye kriseplanen som utelukker både Dps og legevakt, og jeg kun trenger å forholde meg til behandleren min og de to avdelingene jeg kjenner og er trygg på; sykehusets akuttmottak og avdelingen jeg hører til. Ingen omveier, ingen tilfeldige, ukjente parter som skal vurdere meg, jeg skal få hjelp når og om jeg ber om det. Det er såpass sjelden jeg har behov for innleggelser, kanskje et par ganger i året?

Samboeren min hadde pårørendesamtale med avdelingen mens jeg var innlagt, både alene og sammen med meg. Jeg syns det er fint at de tilbyr det, at også pårørende blir sett og hørt, for min smerte smerter også de som er glad i meg.

Jeg begynte å skrive noen avsnitt om ikke bare andres ansvar om å hjelpe meg, men også mitt ansvar om å la meg bli hjulpet, om samarbeid, handlinger som kommunikasjon og onde sirkler, men jeg tror det får bli til en annen gang. Har så mye på hjertet at jeg får ta det litt stykkevis. Nå skal helga nytes med kjæreste, hund og mammas hjemmelagde spesial. Vil samtidig takke for støtte og gode ord, det betyr så utrolig mye for meg ♥

Gjensynsglede, finnes ikke bedre velkomst enn det her :’)

22 Responses to “Hjem, kjære hjem”


  1. 1 M januar 19, 2013, kl. 15:29

    Velkommen hjem fineste

  2. 2 Margrethe Berge januar 19, 2013, kl. 15:40

    Godt du er hjemme nå, og at ting er litt roligere inni deg. Det er godt å lese. Bildene er jo helt nydelige, en egen god stemning over seg. <3

  3. 3 Monika januar 19, 2013, kl. 15:42

    Velkommen hjem igjen! Glad for at innleggelsen hjalp deg. ♥

  4. 4 Ingeborg Senneset (@Ingeborgborg) januar 19, 2013, kl. 15:45

    Velkommen hjem. Vet det er her den største jobben ligger, ønsker deg all lykke til.

  5. 5 Ida Sundae januar 19, 2013, kl. 15:49

    Velkommen hjem! Godt å høre at du har kommet deg gjennom den verste tiden. Koselige bilder, hehe :) Klem

  6. 7 Wenche januar 19, 2013, kl. 17:11

    Det er fint å lese at du føler at ting går bedre. At dere nå har laget en «kriseplan » som du føler er bra det er jo flott. Er det noen som fortjener det så er det jo uten tvil du. Du har stått på i årevis og ikke gitt opp . Så at du nå får et opplegg som passer for deg , når ting kjennes tunge er jo akkurat sånn det bør være .
    Stå på videre Lise , jeg heier på deg !!

  7. 8 Den grønne januar 19, 2013, kl. 17:19

    Velkommen hjem, herlig at du har det bedre, og godt at du har fått en ny kriseplan!

  8. 9 Kathrine januar 19, 2013, kl. 17:35

    Ja ! så godt å høre ! nå ble jeg sikkeligt glad . Du klarer dette <3 stå på

  9. 10 Runa januar 19, 2013, kl. 17:47

    Er vanskelig å få gode kriseplaner, det kan jeg skrive under på!! Her er hele psykiatrisystemet i krise, ingenting fungerer. Skal på langtidsopphold på spesialistavdeling, det er det som hjelper meg best!! Lykke til :) Nydelig hund:)

  10. 11 K. januar 19, 2013, kl. 17:52

    Jeg har bare tre ting jeg vil si…

    1. For en god stemning innlegget ditt utstråler.
    2. Er grisemisunnelig på kriseplanen din!
    3. Du virker veldig reflektert, altså.

    Lykke til hjemme :)

  11. 12 Løvetann januar 19, 2013, kl. 18:08

    Det er godt og lese at ting har blitt lettere. Du er heldig som har fått og får hjelp, jeg unner deg det av hele min sjel.
    Kriseplaner er viktige når de er brukbare, håper at denne er det. Jeg ønsker deg en god helg

  12. 13 June januar 19, 2013, kl. 19:42

    Velkomen heim, fine!

  13. 14 Øyvind januar 19, 2013, kl. 22:40

    Off, nå fikk jeg hundeabstinenser :P ! Godt du er kommet hjem!

  14. 15 laipai januar 20, 2013, kl. 00:15

    Godt å høre at det går bedre med deg lille venn :) Jeg kan aldri få sagt det nok ganger tror jeg, men han derre behandleren din virker bare awesome. Kjempeflott at kjærsten også blir tatt vare på midt oppi det hele, pårørende kan liksom fort bli litt glemt oppi det hele.

    Jeg måtte smile da jeg så bildene :) <3

  15. 16 Pantora januar 20, 2013, kl. 18:01

    Kjenner meg igjen med det om følelser, at den følelsen jeg har her og nå kjennes ut som den eneste følelsen jeg noen gang har hatt, og den eneste følelsen jeg noen gang kommer til å få.. Slitsomt.
    Herlige hunden!! Ekte, uhemmet hundeglede ♥

  16. 17 AKP Photography januar 22, 2013, kl. 11:47

    Godt å hørra att du føle dg bedre, sånn att du kom hjem igjen :D ♥

  17. 18 destgirl januar 25, 2013, kl. 10:59

    Godt å høre at du føler deg bedre, velkommen hjem <3 <3
    Goe klemmer <3

  18. 19 nina februar 8, 2013, kl. 00:52

    så bra du fikk hjelp og ble frisk på 3uker <3 unner deg føle lykke igjen,ser ut til du blir deprimert hve jul,sliter du med vinterdepresjon? siden du må innlegges hve jul? så vondt være deprimert men jeg elsker være hypoman men hater psykosene mine og maniene mine som varer lett 6 måneder innlagt en gang var eg 1år inne på en grusom avdeling med masse drapsmenn spooky,ha en strålende helg,her i bergen er strålende sol så skal nyte gå turer etter vært syk nesten 1måned stor klem søte lisa og håper du får slippe depresjon på laaaaang tid men bra du ta medisiner så holder du dem på avstand

  19. 20 Anna april 19, 2013, kl. 15:46

    hei :) lurer bare på hvem behandleren din var på poliklinikken? (og har du alltid hadd han/henne?)


  1. 1 Mitt 2012 « liseliten.com Tilbakesporingjanuar 20, 2013, kl. 15:56

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!