Vår behandlingsprosess – skrevet av min behandler

I mars i fjor takket jeg og min behandler gjennom åtte år ja til å sammen holde foredrag på Psykologisk institutt i Oslo. Vi syns begge at målgruppen var viktig; de nye psykologene. De som senere skal møte pasienter som meg, med min problematikk (emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse). Et personlig foredrag fra både pasientens perspektiv og fra behandlers. Vi ga et innblikk i min behandling, vår behandlingsrelasjon, forløp og hva som har vært viktig for meg, og brukte konkrete eksempler fra timene våre.

Jeg har ønsket å dele noe fra dette foredraget, en metafor som min behandler brukte for å beskrive behandlingsprosessen mellom oss. Jeg syns den er så bra. At noe så omfattende og vanskelig kan bli beskrevet så enkelt og lett forståelig ved hjelp av en konkret og håndfast metafor.

Jeg har fått tillatelse fra min behandler om å dele denne teksten og metaforen, skrevet av min behandler, på min blogg:

Jeg har lyst til å bruke en tankskip-metafor for å prøve å beskrive en langvarig og til tider krevende behandlingsprosess mellom Lise og meg. Denne utspiller seg på havet. Lise gikk i flere år med psykiske plager uten å vite hva dette var. Hun var første gang i kontakt med hjelpeapparatet ved 15 års alder. Den gang opplevde hun hjelpen truende og farlig, hun var livredd for å bli avvist. Hun trakk seg unna.

Som behandler ble jeg for åtte år siden kalt til (rednings)tjeneste etter henvisning fra sykehuset. Ønsket var poliklinisk oppfølging etter innleggelse med alvorlig symptomatologi.

La oss tenke oss dette som et stort skip, med Lise som kaptein. Ting i livet bygget seg opp, forhindret normal fungering, og skipet mistet fortøyning og styring og drev ut på det åpne havet. Etter hvert med dårligere og dårligere fungerende navigasjonssystem og mer og mer ut av kurs.

Et slikt tungt skip er vanskelig og krevende å snu! På den ene siden er deler av lasten kaotisk sammenpakket, usortert, usikret, selvdestruktivt, impulsstyrt og lett antennelig. På den andre siden er deler av lasten riktig lagret, godt foredlet og ivaretatt. Snuoperasjonen tar tid og er en langvarig prosess. Det kreves stort farvann for å klare snu, og en aktiv og genuin vilje til å prøve å mestre oppgaven med å manøvrere skipet inn i roligere eller tryggere farvann. For redningspersonellet, losen eller terapeuten blir egenskaper som tålmodighet, utholdenhet, selvinnsikt og fagkunnskap viktige redskaper i dette  arbeidet. Skipets øverste sjef, kapteinen, må også ha motivasjon og vilje til å bidra i den krevende redningsaksjonen mot sikrere farvann.

Forståelse og vilje fra rederiet eller sykehuset hvor man arbeider står også sentralt. Det er ikke uvanlig med tverrfaglig samarbeid sammen med andre «rederi», instanser eller omsorgsnivå. Losen må gå om bord i skipet. Det nytter ikke å være los fra land. En må knytte fortøyning. En må være i nærkontakt med kapteinen på broen og omgivelsene rundt. Det er kapteinen som er ekspert på skipet, brukermedvirkning er viktig, og det er derfor viktig at hennes vurdering og mål tas med i prosessen.

Dette skipet fører farlig last. Avvisningen, mangel på selvstendighet og redselen for å bli forlatt berøres lett. Underveis kan det komme på kollisjonskurs med skjær og andre skip på sjøen. Uforutsette situasjoner og eksplosjoner av ulik karakter forekommer. Flere som er rundt kapteinen og skipet står i fare for å «brenne seg» underveis i seilasen og vil bli avvist. Det kreves da av losen eller terapeuten en vilje og evne til å berøres «uten å gå ned» med skipet. De nærmeste som familie, kjæreste og venner rammes også. Losen bør under slike omstendigheter ha fagkunnskap om krisehåndtering, brannslukking og sikring av lasten. Det beskrives som en fordel å kunne holde hodet kaldt, ha klar tanke, vise god handlekraft, utholdenhet og vurderingsevne. Support fra «rederiet» for å unngå feilvurderinger hjelper. Skulle en være uheldig og gjøre feil, glemme eller love noe en ikke klarer innfri, bør en være modig nok til å innrømme og beklage feilen overfor kapteinen og mannskapet rundt.

I storm, sjø og høye bølger trenger alle parter å holde hardt i roret for at kursendringen og svingen skal kunne gjennomføres. Skulle kapteinen av ulike grunner miste troen, håpet eller gi opp redningsaksjonen og prøve å hoppe fra skuta, da må losen opprettholde håpet, fortsatt holde fast i roret og vise kapteinen at operasjonen likevel kan ende godt. Erfaringsmessig er dette virksomt. Denne pausen fra ansvar og plikter for fartøysjefen, kan være nok til at hun gjenvinner styrke og mot til å ta plass på broen igjen for videre arbeid.

På båtturen mot roligere farvann som i terapi, trenger kapteinen en form for kursing eller opplæring i hvordan ting om bord i skipet henger sammen. Det er viktig å lære mer om skipet, skaffe seg innsikt og forståelse om hvordan ting fungerer og hvorfor ting plutselig kan skape hindringer og vanskeligheter. Kunnskap, utvikling og øvelse gir trygghet, og integrering av nye og alternative mestringsstrategier gir gode navigasjonsferdigheter som kapteinen må utføre på egenhånd for å holde skipet på rett kurs i fremtiden.

En kaptein må lære å kjenne skipets varselinstruks og situasjoner som krever bistand og oppfølging, samt være istand til å raskt, helst i forkant, tilkalle hjelp når nødsituasjoner oppstår. Har skipet grunnstøtt og trenger innleggelse, dokk og reparasjon, tjener dette saken før det på ny sjøsettes og er klar for å havet, klar til å fosse frem mot nye utfordringer og mål, og for Lise møte verden igjen.

Etterhvert må kapteinens tilstand endre seg så mye at avslutning og evne til å klare seg selv på egenhånd blir mulig. I den videre livsseilas må avslutning bli en naturlig del, og en må tørre stole på egne ferdigheter, og på den måten føre skipet trygt og selvstendig videre uten «losen» eller terapeuten tett på.

28 Responses to “Vår behandlingsprosess – skrevet av min behandler”


  1. 1 Unni januar 27, 2013, kl. 19:57

    Utrolig bra skrevet!! Behandleren din er den perfekte los for deg!!!

  2. 2 Margrethe Berge januar 27, 2013, kl. 20:07

    Fantastisk! Jeg digger behandleren din. For en utrolig bra metafor. Dette trenger flere å se!

  3. 3 Evy Karlsen januar 27, 2013, kl. 20:08

    Så bra! Og lett å forstå :) Som pårørende håpe eg at mange andre pårørende også får lest dette! :)

  4. 4 laipai januar 27, 2013, kl. 20:23

    Alle skulle hatt en behandler med sånn innsikt og god måte å jobbe på. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, den behandleren din er genial.

    <3

  5. 5 Mira januar 27, 2013, kl. 20:25

    Godt forklart!! Veldig beskrivende, og forståelig! Det fine med sånn bilder er at det hjelper en å holde oversikten og ikke drukne i alle detaljene og miste tråden..

  6. 6 Løvetann januar 27, 2013, kl. 20:36

    Jeg håper at flere behandlere kunne sett og lært av din

  7. 7 Odyne januar 27, 2013, kl. 20:40

    Det der var egentlig en veldig god metafor, og generelt en godt skrevet tekst. Gjennom det du har skrevet om behandleren din på bloggen, så virker det som om han er veldig dyktig og har mye innsikt. Du er heldig som har fått ha samme behandler over lang tid, jeg merker at det at det har vært mye ustabilitet i min behandlingssituasjon gjør at jeg selv blir mer ustabil.

    Veldig interessant å få et innblikk i hvordan en behandler tenker, spenstig av han både å stille opp på foredrag samme med deg og bidra til bloggen din (og dere var vel med i et nummer av Psykoppnytt også en gang om jeg ikke husker feil?). Takk for at dere deler!

  8. 8 Heidi januar 27, 2013, kl. 20:44

    Dette er så vannvittig bra skrevet og beskrevet!!! det hadde vært utrolig interresant og lese en bok skrevet av dere to, fra begges perspektiv på behandlingen! det er ikke ofte jeg leser om en terapaut som faktisk bruker ordet brukermedvirkning, det gjorde godt og lese

  9. 9 Tine januar 27, 2013, kl. 20:58

    Åh så bra dette var skrevet!!!

  10. 10 Wenche januar 27, 2013, kl. 21:04

    En god metafor og dere må være en fantastisk duo .
    Dette var som du selv sier «lett» å forstå.
    Å så viktig at dere deler med kommende psykologer, det må være inspirerende for de å få høre dere liv.
    Stå på videre Lise .

  11. 11 Svarttrosten januar 27, 2013, kl. 21:25

    Beundring. Stor beundring. Dette er fantastisk, tusen tusen takk til dere begge for at dette ble delt!

    Girl Power!

  12. 12 Merete Isabell januar 27, 2013, kl. 21:27

    Fantastisk!!
    Jeg skal bruke metaforen her og ta kontakt med min lose i morgen, og fortelle hva som gikk galt under forrige redningsaksjon. Faktisk bruke ordene mine istedenfor handling.
    Behandleren din er så fantastisk, og jeg er så utrolig glad for at du har han! :)
    Stå på begge to!! Flotte mennesker!!

  13. 13 ekahm januar 27, 2013, kl. 22:48

    Så utrolig godt beskrevet. Dette burde virkelig alle behandlere lese, ikke bare kommende psykologer. Takk for at du delte det :)

  14. 14 destgirl januar 27, 2013, kl. 22:51

    Utrolig dyktig han er på en god innsiktsfull måte, jeg er så glad for at det finnes slike behandlere, håper mange behandlere leser dette og går i seg selv og tar visdom av dette :)

    <3 <3 <3

  15. 15 BEM januar 28, 2013, kl. 12:50

    Herlig!
    Synes denne metaforen var utrolig bra!
    Stå på Lise!

  16. 16 sandra januar 28, 2013, kl. 15:27

    Utrolig bra forklart!

  17. 17 Pantora januar 28, 2013, kl. 20:29

    Utrolig fin og velskrevet metafor…!

  18. 18 Muriel januar 29, 2013, kl. 05:20

    Fantastisk metafor, og fantastisk skrevet! Det virker som du er heldig med behandleren din – og det fortjener du.

  19. 19 Mathilde :) januar 29, 2013, kl. 07:02

    Behandleren din er fantastisk, jeg har jo møtt han endel ganger, og for ett fantastisk menneske. Jeg elsker metaforen han bruker. Og du er bare flott, Lise!

  20. 20 Silje januar 29, 2013, kl. 16:27

    Kjempe bra skrevet, takk for at du delte denne teksten med oss. Jeg har anbefalt linken til læreren og de andre i klassen min ved Fagskolen, videreutdanning i psykisk helse. Vi holder faktisk på å skrive oppgave om relasjoner og personlighetsforstyrrelser, så dette var virkelig nyttig lesing.

    Lykke til videre, håper du har en god dag i dag=)

  21. 21 Jules januar 30, 2013, kl. 04:06

    Så vakkert! Er så inderlig glad i bloggen din, selv om jeg aldri klarer å lese et innlegg uten at tårene renner. Du er heldig som er så flink til å sette ord på vonde tanker og følelser. Håper du har et flott, langt og fantastisk liv i vente

  22. 22 Marthe H januar 30, 2013, kl. 15:30

    Så utrolig godt skrevet! Dette har jeg tenkt å skrive ut og gi til min behandler også. :)

  23. 23 June februar 1, 2013, kl. 15:40

    Så flott!

    «Denne pausen fra ansvar og plikter for fartøysjefen, kan være nok til at hun gjenvinner styrke og mot til å ta plass på broen igjen for videre arbeid.»

  24. 24 Anne-Grethe februar 2, 2013, kl. 19:05

    Flott! :)

  25. 25 Anita Nutti Strikkoman Bergsengstuen november 26, 2016, kl. 05:52

    Flott rørende blogg som jeg kjenner meg alt for godt igjen i. Heg innser at jeg må begynne å kjempe for meg selv på nytt,
    Men fatter ikke hvor kanpen skal starte, jeg kan ikke si, jeg kan ikke ta plass. Jeg roper ikke. Jeg bare venter venter på eksplosjonen, da alt ryker og revner. Bare venter til noen klarer å se forbi den Greie fasaden, høre hva jeg sier innen for det jeg sier. Venter til de klare å forstå
    At jeg er ikke sulten betyr det er for lenge siden maten var viktig, at maten er skrmmende.

    Jeg prøvde men var ikke viktig nok, syk nok, behandlingstrengene nok.. jeg hadde fått nok help og de hadde ikke noe å tilby

    Takk for du åpnet øynene mine


  1. 1 Mitt 2013 | liseliten.com Tilbakesporingdesember 30, 2013, kl. 14:56
  2. 2 Leserspørsmål: Hvordan var det å få diagnosen borderline? | liseliten.com Tilbakesporingjanuar 11, 2014, kl. 15:08
  3. 3 Avslutning | liseliten.com Tilbakesporingmai 4, 2014, kl. 15:07

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!