Evig runddans

Det er skummelt og vanskelig å si at jeg har det bra når jeg har det bra. Jeg er redd for at jeg egentlig ikke fortjener å ha det bra, jeg er redd for å skape forventninger eller at gleden skal gå i stykker om jeg setter ord på det. Men den siste måneden har vært en stor opptur, og herregud, så godt og etterlengtet det har vært, spesielt etter måneder med depresjon, helvete og to innleggelser. Den siste måneden har vært preget av mye aktivitet og søvnløse netter. I slike perioder føles hodet mitt som en «propell», og det er vanskelig å roe ned og få sove uten eventuell medisin. Jeg sitter inne med så mye energi og livslyst, og det er så utrolig deilig, tenk om livet kunne forblitt sånn?

Og plutselig er det stopp, luften går ut av ballongen. Den lammende tristheten og den uutholdelige tomhetsfølelsen sniker seg innpå, skamfølelsen vokser («hvem tror du at du er!») og setter meg på plass. Skadetrangen øker, Borderlinemonsteret slår til for fullt med sinne, krisemaksimering og selvdestruktivitet, og til slutt blir man liggende i sengen, isolert i et mørke av depresjon, selvmordstanker og snikende psykosesymptomer som gir utslag i kaos og angst, og håper på at det skal gå over. Sjelden går det over av seg selv, som regel forverres det sakte men sikkert over tid, og plutselig akutt, mister man kontrollen og seg selv, og ender opp med selvskading og innleggelse.

Jeg tør ikke si ordet høyt, men jeg (og personer som står meg nær og opplever meg på nært hold) har lenge hatt mistanker om at disse evige runddansene med høye topper og endeløse bunner som bokstavelig talt nesten tar livet av meg, kanskje skyldes noe annet og noe mer enn «bare» personlighetsforstyrrelse-diagnosen og «tilbakevendende depresjoner».

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) har mange likhetstrekk med diagnosen jeg ikke har lyst å si høyt. Det er ingen tvil om at jeg har borderline, men er det noe mer i tillegg? Jeg vet at de to diagnosene lett kan forveksles, og at opp- og nedturer knyttet til personlighetsforstyrrelsen gjerne utløses av ytre faktorer som stress, påkjenninger og spesielle hendelser, mens opp- og nedturer knyttet til diagnosen jeg ikke har lyst å si høyt, gjerne kommer uten at det nødvendigvis henger sammen med ytre faktorer. Men hvor går grensen? Hva er hva?

Jeg er egentlig ikke så opptatt av diagnoser i seg selv, men om, evt. hva man kan gjøre med problemene. Jeg vil ikke ta bort de gode periodene, de som gjør livet verdt å leve, men jeg skulle gjerne sluppet å krasjlande i de dypeste, mørkeste dalene gang på gang, eller i det minste bedre forstå hvorfor, hva det skyldes, og om det er noe jeg alltid må leve med? Jeg er redd for å ta opp temaet i frykt for at det skal høres ut som om jeg «ønsker» en ny tilleggsdiagnose. Slik er det ikke. En avkreftelse kan være greit, det òg.

Det har vært mye fokus på personlighetsforstyrrelsen (selvfølgelig, det er jo den som opptar plass og preger (ødelegger) livet mitt), på mestring av symptomer, innsikt, forståelse og endring. Jeg har jobbet godt med meg selv i så mange år, og jeg er kommet langt, jeg hadde ikke vært her uten hjelp og støtte fra min fantastiske behandler som har vært der for meg gjennom tykt og tynt. Det er helt annet og bedre liv i dag enn for både fem og ti år siden.

Men det som stadig gjentar seg, disse evige rundene med høye topper og endeløse bunner, er det noe jeg bare må akseptere, er det slik livet skal være og kommer til å være for meg? Eller er det egentlig bare så enkelt som at jeg sliter meg ut (–>depresjon) og samler krefter igjen (–>hypomani-lignende tilstand), og slik fortsetter det, igjen og igjen? Eller skal jeg håpe og satse på at det dabber av underveis i min bedring (når det hittil egentlig ikke har gjort det), slik jeg oppfatter at andre tenker?

For halvannet år siden skrev jeg et blogginnlegg kalt «Sykdommens sirkel«, som egentlig handler litt om dette. Jeg delte også en tegning for å beskrive sirkelen (ja, jeg vet, jeg kan ikke tegne, men jeg gjør det likevel fordi jeg syns det er nyttig). Den store sirkelen (runddansen), de røde pilene, den store helheten, oppleves som «ordet jeg ikke har lyst å si høyt», mens de røde pilene egentlig skulle vært tegnet bølgete, ujevne og ustabile, med mindre topper og bunner; personlighetsforstyrrelsens ustabilitet. Stabilt ustabilt i de store opp- og nedturene, ordet jeg ikke har lyst å si høyt.

Luften har gått ut av ballongen, men foreløpig og heldigvis er det ikke noe mer enn at jeg er utrolig tiltaksløs, sliten og umotivert. Og dét kan jeg leve med! Jeg er ikke kravstor. Alt annet enn mørket, ja, takk.

37 Responses to “Evig runddans”


  1. 1 M mars 11, 2013, kl. 15:33

    Takk for nok et fint innlegg. Jeg beundrer deg for all selvinnsikten din. Hvis vi bare alle hadde det… selvinnsikt altså.

    Klem

  2. 3 Løvetann mars 11, 2013, kl. 15:56

    Jeg leser og tenker kanskje det samme som deg kanskje det er en annen lidelse du har.
    Den eneste måten er å bli utredet for den, for det finnes medisiner som kan ta vekk de værste symptomene, og du vil kanskje slippe de utrolige vonde nedturene.
    Jeg ønsker deg gode dager med glede og mestring

  3. 5 Lena mars 11, 2013, kl. 16:50

    Hei tøffe flotte Lise!
    Om det så skulle være den diagnosen jeg tror du tenker på, så er den ikke det verste. Jeg var udiagnostisert i maaaange år. Når de endelig fant ut av det og jeg fikk rette medisiner, da ble det som et nytt liv for meg! Aldri har jeg vært friskere enn jeg er nå! Slik jeg ser det så er det bedre å vite. Når jeg fikk diagnosen, som var mye mer alvorlig enn den jeg hadde før, ble jeg først skikkelig deppa. Det ble som en sorg. Men etter en uke med å syns synd på meg selv, så klarte jeg å se de lyspunktene som jeg har nevnt. Lykke til! Du klarer dette! :-)

    • 6 liseliten mars 13, 2013, kl. 17:33

      Tusen takk! Så godt å høre at du har det bedre! Kjekt å høre om andres erfaringer. Ja, det er bra å vite, enten det er sånn eller sånn. :)

  4. 7 Lyta mars 11, 2013, kl. 17:15

    Ikke så ofte jeg kommenterer, men jeg syns det er fantastisk at du er så åpen, og prøver å få andre til å forstå hvordan det er å leve med din diagnose. Du er så flink til å sette ord på ting! Og du er jo flink til å tegne :)

  5. 9 Ida Sundae mars 11, 2013, kl. 18:02

    Ble nysgjerrig på det ordet du ikke tør si høyt. Ønsker deg gode dager framover! :)

  6. 11 Vida cecilie mars 11, 2013, kl. 19:26

    Du er virkelig flink til å sette ord på ting. Du er sterk! Du fortjener det beste!
    (første gang jeg kommenterer(lest bloggen leenge), men jeg håper ordene mine betyr noe)

  7. 13 Elisabet mars 11, 2013, kl. 20:44

    Det kan kanskje være bipolar lidelse, siden de to diagnosene overlapper hverandre.
    Jeg kan sannsynligvis ha det i følge legen, men håper jeg ikke har det. Jeg føler å være frisk er viktig for meg, men har jeg fått sykdom, så har jeg den.

    Men får jeg vite at jeg har den, så blir jeg både lettet og trist samtidig. Lettet fordi jeg vet hva som feiler meg, men trist fordi det er en sykdom :/
    Du trenger ikke svare, men første gang da du fikk diagnose, hva følte du deg? Hva tenkte du? Hvordan opplevde du det?

    Klem!

    • 14 liseliten mars 13, 2013, kl. 17:38

      Skjønner både lettelse og tristhet/sorg. Jeg ble utredet og fikk diagnosen for åtte år siden, nesten litt vanskelig å huske, men først og fremst var det en stor lettelse. Jeg hadde slitt i så mange år, på egenhånd, jeg visste at noe var galt, men ikke hva eller hvorfor, og det å få et svar og en forklaring, gjorde det mye lettere. Og vet man hva som er galt, så kan man gjøre noe med det også :) Håper du opplever det slik. Tusen takk for kommentar!

  8. 15 laipai mars 11, 2013, kl. 21:58

    Diagnoser er ikke viktig, men for å få riktig behandling, så er de viktige likevel. For det beste er jo tross alt at du får en type behandling som gjør deg bedre, da er det ikke så nøye hva den heter.
    Sender over litt energi, sånn om du skulle trenge litt påfyll ;)

    <3

  9. 17 Elisabet mars 11, 2013, kl. 22:12

    Laipai sier det på en bra måte! Diagnose er ikke så viktig i seg selv, men for å få riktig behandling. Jeg håper det er den diagnose jeg får, for da får jeg bra behandling = bedre liv. Det er tross alt det viktigste! Å ha det bra :)
    Klem fra meg!

  10. 19 AKP Photography mars 11, 2013, kl. 23:11

    Off eg kjenne mg igjen(ikkje psykisk men fysisk), eg e redde for å nyda d når eg får litt ekstra energi. For eg e redde for å bruga an opp, men så ende d opp me att eg bler så gla att eg pushe mg sjøl litt ekstra så va energien oppbrukt =/

    Men eg nyde de dagene eg faktisk kan jør någe uden at eg bler heilt sleden :) Akkurart nå e eg så «oppbrukt» at eg e sygemeldte fra skolen iallefall ud denne ugå – håbe eg snart får litt marr energi igjen :P

    Håbe du får någen goe dager å ugår framøve ♥

    • 20 liseliten mars 13, 2013, kl. 17:40

      Tusen takk. Ja, vanskeligt å bremsa ner når ein burde (for å ikje slida seg ud), når ein egentlig bare vil gje gass :) Håbe du får mer energi igjen snart <3

  11. 21 Mona Marlene mars 12, 2013, kl. 12:10

    Uff kjære deg. Det er ikke godt og ha det sånn. Jeg vet hvordan det er, jeg sliter med mye av det samme som deg. Ønsker deg masse lykke til videre. Stå på, du er sterk<3

  12. 23 Anne-Grethe mars 13, 2013, kl. 07:45

    Vet hvordan diagnose det er snakk om, og det er jo mange med den som har borderline, og omvendt. Det er faktisk ganske vanlig.. Borderline kan man jo faktisk bli helt frisk fra, men den andre? Hmm. :( Vet ikke…. Men kan du skrive litt mer om hvordan du opplever angst og grensepsykose? Jeg lurer veldig, da jeg ikke helt vet hvordan jeg skal definere mine egnw symptomer. Klem <3

    • 24 liseliten mars 13, 2013, kl. 17:45

      Ja, det er liksom det, de overlapper hverandre og ligner hverandre på mange punkter.

      Det er flere som har spurt om det du spør om, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg syns det er vanskelig å være åpen om akkurat det.. Snakker ikke så mye om det med andre enn behandlere. Kanskje fordi det er skamfullt..eller for personlig..eller for nært og for tidlig. Og fordi det er så fjernt. Jeg er veldig syk når det inntrer, det er heldigvis ikke så ofte, men holder det i sjakk med medisiner, og midlertidig økning når det står på, har god effekt av det :) Håper du finner ut av det.

  13. 25 Susanne mars 13, 2013, kl. 19:36

    Det er kjipt å få en (eller flere) tilleggsdiagnoser, men samtidig så er det jo bedre å få en diagnose, og dermed riktig behandling for den, enn å gå rundt med en ubehandlet sykdom. Det vet vel kanskje du mye om (med borderline diagnosen), sånn som jeg har forstått det? Kommer du til å få en utredning snart eller? <3 I så fall, hold oss oppdatert! ;) Stor klem til deg Lise <3

    • 26 liseliten mars 15, 2013, kl. 17:59

      Takk! :) Enig med deg. Har ikke snakket så mye om det med behandleren min, var såvidt innom det sist uke, siden han hadde lest blogginnlegget, men hittil har det ikke vært snakk om noen utredning.

  14. 27 Linn L. mars 16, 2013, kl. 19:17

    Syns tegningen din var fin, jeg :) Veldig beskrivende. Håper du finner ut av diagnosene du tenker på.

  15. 29 Salander mars 17, 2013, kl. 14:10

    Om det er det bipolaritet du tenker på, så er det ikke så ille å ha den lidelsen. Det er hjelp å få for den og mange kan leve gode liv med lidelsen. Anbefaler deg å ta en tur innom bipolarforeningen Norge sin hjemmeside og forum. Der er det mange koselige mennesker og mye å lære.

  16. 31 destgirl mars 18, 2013, kl. 18:06

    Det er ikke lett med de diagnosene, men de kan være nødvendige for å få den riktige hjelpen og diagnosene er bare en forklaring på hva som er eller ikke er. Jeg synes du jobber s¨å utrolig bra og din selvinnsikt hjelper meg å se i meg selv, og den tegningen var veldig gjenkjennelig i min runddans <3 <3 <3
    Håper du finner ut av riktig diagnose/tilleggsdiagnose og får den hjelpen som passer <3 <3

  17. 33 Åshild april 2, 2013, kl. 19:39

    Lise! Vakre Lise! Vet ikke helt om denne kommentaren burde plasseres her, men med alle disse inntrykkene jeg sitter igjen med føler jeg at det er min plikt å skrive en liten kommentar tilbake – for alt du har gitt meg gjennom dine tekster.

    Har nå brukt nesten hele min fridag på å lese så og si alle dine innlegg. Og jeg har grått, smilt og grått igjen. Jeg er lamslått. Merker at jeg sliter med å finne ord for å beskrive hva du har gjort med meg, hva ditt budskap har lært meg.

    Jeg er ikke gamle jenta, jeg er i startfasen enda, jeg er der det gikk galt for deg. Og det gjør meg så vondt. Det gjør meg så forbanna vondt at du ikke fikk oppleve det jeg opplever nå. For jeg har det godt, jeg klarer meg bra! Og det er det jeg håper du kan si også, samme hvor du måtte være i livet.

    Som sagt, jeg har grått. Jeg har nesten kunne vridd dyna fordi det du har skrevet har truffet meg så hardt. Gåsehud har jeg hatt hele tiden – og har det enda.

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke meg for at du skal forstå, men jeg skriver et stort TAKK. Takk for at alt du har delt, og lært bort. Takk for at du er til! Takk for at du ikke har forsvunnet. <3

    Jeg vet ikke mer å si for å vise hvor mye jeg setter pris på deg, men jeg kan love deg at jeg kommer til å tenke på deg i flere dager fremover, og bloggen din blir besøkt igjen. Jeg skal nok legge igjen flere spor!

    Ps: jeg SVERGER at jeg kommer til å løpe bort til deg og gi deg en bjørneklem om jeg ser deg ute på gata eller lignende!! :)

    <3 lykke til, jeg VET at du klarer dette

    • 34 liseliten april 3, 2013, kl. 12:04

      Hei Åshild! Wow, det var en UTROLIG fin tilbakemelding! Det betyr mye for meg, og det varmer hjertet! Et stort takk til deg også, disse ordene skal jeg virkelig ta til meg og med meg videre. Takk for at du tok deg tid til å dele med meg, betyr som sagt veldig mye <3 Og det er veldig godt å høre at du har det bra og klarer deg bra. Det skal jeg også si en dag :)

  18. 35 solstrålen april 17, 2013, kl. 10:20

    hei jeg har selv bipolar 1 lidelse og laaaange manier som har krevd ofte halvt år til 1 år få bukt på for bare dette i det om jeg går fra ned fra 600serequel til 500 så vips opp,min søster kjente meg ikke igjen trodde jeg var blitt hjerneskadd,så ille att jeg gikk rett i en manisk psykose,jeg sleit mye med blandings episoder og,men jeg er helt frisk i mellom seriene og med rett medisin ikke vært innlagt på 6 år men jeg var svingdørspasient hatt diagnosen siden 2001 like gammel som deg,men hørt man akn få mani symptomer ved personlighets forstyrrelsen min vennine har like tegn som deg ,hun fikk begynt på stemningstabiliserende som ofte brukes for deres diagnose det hjalp,håper du og en dag blir helt stabil og bare får slike vanlig opp nedturer som vi alle har,hadde meg en smell for 2år siden ble psykotisk etter vold men klarte bli frisk med egen innsats hjemme med hjelp av trilofon men turde ikke gå ut på lang tid uff,håper og ønsker deg alt det beste,du får nyte oppturene uansett hva årsaken er,depresjon er så grusomt,har en lett nå men skyldes mine sterke kroniske smerter får aldri fred :(( du så nydelig ut på håret ,du eg ringte frisør jeg skal til på fredag for høre om bleke håret i masse lyse folie striper er lys fra før og legge inn litt lyse rosa striper på framsiden men hun sa det kun holdt noen vask stemmer dette ? el hva farge bruker du om det holder en stund? og elsker smilehull piercingene dine,du stråler ,og kondolerer så mye for tapet av din kjære hund uff fikk klump halsen selv mistet en katt eg hadde i 15 år i kreft er vondt ha en fin dag lisemor stor klem pd hva primer og foundation bruker du ? fin hudfarge og glød og går du til hudpleier el har tips god krem ?

    • 36 liseliten april 17, 2013, kl. 15:31

      Hei! Tusen takk for kommentarer på bloggen, det betyr mye for meg! Godt å høre at du har det bedre, håper du holder ut depresjonene og smertene. Har forresten veldig god nytte av stemningsstabiliserende jeg også :)

      Det kommer an på hvilken farge frisøren bruker. Før har jeg fått en sånn farge som fort går ut, og gjerne smitter over på resten av håret, fikk høre at de ikke hadde vanlig farge i slike farger som for eksempel rosa, men nå sist var jeg hos en annen frisør (Nikita) som fikk blandet til en rosafarge som holder og som ikke smitter over. Blir selvfølgelig litt falmet/lysere etter hvert da, men den har holdt lenge den jeg har nå. Spør om de kan blande til fargen fremfor å bruke slike semipermanente farger som raskt skyldes ut og ofte smitter.

      Jeg bruker ikke så mye sminke på huden, bruker sånn mineralpudder fra L’oreal bare :) Bruker bare spenol som krem, jeg, haha!

      Ja, det er utrolig vondt å miste dyrene sine :(

      Takk for gode ord! <3


  1. 1 Men så lettet det, og det er jul | liseliten.com Tilbakesporingdesember 21, 2014, kl. 17:31

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!