Livslyst servert som hovedrett

Jeg er sulten på livet! Etter å ha blitt servert og tvangsforet med sykdom og monstre til frokost, middag og kvelds, er jeg blitt sulten på livet, mett av sykdom. Det er så mye jeg har lyst å oppleve, det er så mye jeg vil gjøre, jeg gleder meg over at jeg endelig tør og kan, og håper så inderlig at andre kan glede seg med meg. Det har tatt meg mer enn halve livet mitt å skufle meg frem til hvor jeg er nå. Det er fortsatt en god del sure, råtne epler som gir meg magevondt og det som verre er, men livslyst er servert som hovedrett. Bring it!

I veldig mange år dreide alt seg om å overleve, holde ut, og klamre seg fast til håpet om at det ville bli bedre, slik alle lovet meg. Dag for dag, time for time. Noen ganger orket jeg ikke mer, klarte ikke lenger kjempe i mot, og sykdommen tok overhånd. Ville (måtte) bare skade meg, ville (klarte) ikke leve, satte meg selv i fare og lot resten være opp til skjebnen – eller tilfeldighetene for dem som ikke tror på den slags.

I dag blir jeg redd når jeg tenker på den syltynne tråden jeg har balansert på i så mange år, døden på den ene siden, livet på den andre siden. Begge deler var (og er) skremmende, så da var det ofte best å bare legge seg ned litt og fokusere på å puste.

«Bare vent litt på meg, så kommer jeg, ikke press meg for mye for jeg har ikke fotfeste, kan du holde hånden min i mens?».

Og jeg har hender å holde i, til og med armer som tar meg i mot når jeg faller, eller er i ferd med å falle. Da tenker jeg mest på sikkerhetsnettet rundt meg, behandleren min og sykehuset hvor jeg har hatt og har mine innleggelser. Mine nære, kjære kan ikke ta meg i mot når jeg først faller, og det er heller ikke deres oppgave å redde meg. Til slike fall krever det som oftest egen kompetanse og i perioder låste dører og fratakelse av ansvar. Men mine nære, kjære kan løfte meg opp når jeg ligger nede (og når jeg står oppreist). De har nemlig sin egen kompetanse kalt kjærlighet.

Det er ikke alltid plass til så veldig mye mer når sykdom og monstre opptar all plass og all tid, og man verken har krefter, mulighet eller lyst til å gjøre det man så gjerne ville gjort om tilstanden var en annen. Akkurat nå er tilstanden en annen, og jeg lever så hardt jeg kan, så lenge jeg kan.

12 Responses to “Livslyst servert som hovedrett”


  1. 1 Casey juni 13, 2013, kl. 18:21

    Du fortjener alt godt, Lise:) Håper du får oppleve mye spennende og lage nye gode minner.

  2. 2 Solvor juni 13, 2013, kl. 18:57

    Jeg gleder meg veldig med deg!<3 Du skriver bare så utrolig…vakkert rett og slett! Glad i deg jeg!:)

  3. 3 siljesboble juni 13, 2013, kl. 19:19

    Jeg har fulgt bloggen din lenge. Så lenge at jeg ikke husker når jeg begynte. Reisen du har vært på er enorm. Det har vært en reise på høye fjelltopper og lange dype daler. Jeg blir så glad når jeg leser dette. At du er lettere til fots, selv om det er noen steiner man kan snuble i på veien om man ikke ser seg godt nok for.
    Det er så godt å se den fremgangen du har hatt. Jeg følte lenge på håpløsheten og har mange likhetstrekk med deg (dog mange uliketer). Men vær stolt! Stolt over at en så vakker engel som deg har klart å reise seg såpass mye, og at du har holdt ut! For vet du; du er en utrolig vakker, nydelig og skjønn. Jeg kjenner deg ikke, men ut i fra det jeg leser så har du en fantastisk personlighet. Mitt inntrykk er i hvertfall nettopp det, at du er vakker fra innsiden og ut.

    Lykke til videre, og stå på! Du er sterk. <3

  4. 4 Margrethe Berge juni 13, 2013, kl. 19:42

    Så godt å lese! Ønsker deg alt godt <3

  5. 5 AKP Photography juni 13, 2013, kl. 22:16

    Så utroligt kjekt å lesa :D Ønske dg alt godt ♥

  6. 6 Lammelåret juni 13, 2013, kl. 23:00

    Deilig å høre at du har kommet dit du er nå. Du har gjort deg så mange erfaringer underveis – det er godt å høre at du står stødigere på egne ben nå. Jeg ønsker deg det beste!

  7. 7 Line juni 13, 2013, kl. 23:50

    Veldig godt og fint å lese dette Lise. Stå på jente! :) Livet venter, og det er sååå mye godt å hente der ute.

    Klem fra meg :)

  8. 8 we juni 14, 2013, kl. 06:29

    Det gjør godt å lese .
    Jeg gleder meg sammen med deg .
    Bruk den tiden du trenger , jeg heier på deg :)

  9. 10 grubler juni 18, 2013, kl. 16:18

    Du fortjener det beste, fint å lese <3 <3

  10. 11 mrianne oktober 4, 2013, kl. 17:50

    Veldig fint å lese dette innlegget nå, for nå er jeg der at jeg trenger å høre at andre har klart det. Klart å komme videre. Til dit hvor man vil og kan leve, ikke bare kjempe for å overleve. Godt å lese. Fint å se at det går. Glad på dine vegne. Alt godt til deg.


  1. 1 Mitt 2013 | liseliten.com Tilbakesporingdesember 30, 2013, kl. 14:55

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!