Bak den fjerde døren til venstre

15. oktober 2013

Hit har jeg kommet siden 2004. Bak den fjerde døren til venstre har jeg grått – lydløst og høylydt og lært at tårer er bra og ikke farlig. Jeg har ledd – av glede og fortvilelse, jeg har ledd av meg selv, av behandleren min, av sykdommen min, og av livet selv. Jeg har kasta mobilen i veggen i sinne. Den gikk i tusen biter, og behandleren min svarte provoserende rolig: «Hvis det var et «hold kjeft» til meg, så kunne du bare sagt det.» Så jeg har lært å bruke ord i stedet for handlinger. Jeg har kjeftet og bannet, jeg har forlatt kontoret midt i timen, og ved et tilfelle for mange år siden da jeg var veldig syk, skada jeg meg – inne på kontoret hans. Og så har jeg grått igjen, tryglet om tilgivelse, fått tilgivelse og lært hva jeg ikke vil gjøre igjen. Men viktigst av alt; jeg har gjort store fremskritt på min vei mot friskhet. Jeg har lært å bedre forstå meg selv, sykdommen min, handlingene mine, tankene og følelsene mine og hvorfor og hvordan. I dag sa behandleren min at han var stolt over meg og hvor langt jeg er kommet. Herregud hva vi har gått gjennom bak den døren. Jeg er så takknemlig.

Dette la jeg ut på instagrammen min (@liseliten) for to uker siden, skrevet på engelsk siden jeg har mange utenlandske følgere. For meg har instagram blitt en enkel og lettvint uttrykkskanal som på noen måter har overtatt litt av bloggingen, i hvert fall når det kommer til det mer «hverdagslige» eller det som ikke krever så mange ord. Men for meg er det bloggen som er «mitt sted», det som ligger hjertet mitt nærmest, så jeg kommer nok til å dele noe fra instagram her på bloggen også innimellom, slik som i dette innlegget. Nytt for noen, gammelt nytt for andre, men samlet på det som er det viktigste stedet for meg.

6 Responses to “Bak den fjerde døren til venstre”


  1. 2 - I - oktober 29, 2013, kl. 21:15

    Så fint at du legger ut det viktigste på bloggen.
    Så fint at du la ut dette.
    Jeg liker bildet. Jeg liker teksten.
    Og blir minnet om en tanke jeg tenkte i dag – et sted det gjør meg godt å være;
    Det går an å bli glad i et rom – i et rom som rommer meg.
    Gode ønsker!

  2. 3 karlhalvorsen oktober 29, 2013, kl. 21:34

    Hei, Store Lise!

    Jeg har fulgt litt med deg ei god stund, men ikke latt høre fra meg så mye som jeg egentlig har hatt lyst til. Det har ikke med deg å gjøre, men overskuddet har ikke vært til stede i stor nok grad fra min egen.

    Gang på gang har du forundret meg, fått tankene på gli og gjort meg glad og optimistisk, men også trist og tankefull. For meg har du mer og mer blitt «Storelise», som mange flere skulle ha fått møtt. Tøff er du og mye har du å lære bort til mange.

    Jeg ønsker deg alt godt i tiden fremover med dine nye «hopp» og at du fortsatt lander med alle føttene, støtt og stødig. Takk for det du har gitt så mye av, også det du så åpent og ærlig serverer i dag. ;) Sender med et smil også jeg, det skader ikke. Og det kommer fra hjertet, skal du vite. Jeg krysser fingrene fortsatt for deg og tar deg med sammen med mange andre gjennom dagene som kommer. Stå på! du har kommet langt,utvilsomt! Og jeg er sikker på du kommer mye lengre. Og du vil ta flere med deg. Garantert!

  3. 4 skrubb oktober 29, 2013, kl. 22:55

    jeg kunne ikke ha lagt igjen noen bedre kommentar enn karlhalvorsens.

    mvh skrubb.

  4. 5 Mormor oktober 30, 2013, kl. 11:48

    :)
    lykke til med livet

  5. 6 lillianhh oktober 30, 2013, kl. 22:19

    Flinke deg,du er så inspirerende og utrolig tøff! Takk for at du er du og deler av deg og ditt liv <3 <3 <3


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!