Takknemlighet og håp

Jeg har skrevet om noe jeg syns er viktig, det ble litt langt, men jeg lar det ligge litt før jeg ser gjennom det med nye øyne og poster det. Jeg vet at også helsepersonell er innom bloggen min, derfor har jeg opprettet en egen kategori «Spesielt for helsepersonell» hvor jeg har valgt ut blogginnlegg som jeg håper kan være nyttige. Jeg vil også prøve å bli bedre på å følge opp og svare på kommentarer på bloggen.

I mellomtiden tenkte jeg å dele noe jeg har delt på facebook. Jeg var litt i tvil om jeg skulle dele det på facebook med tanke på at det er såpass ærlig og ikke alle kjenner historien min like godt, men jeg valgte å gjøre det, og angrer ikke. Det føles godt å få det ut, og de fine tilbakemeldingene tar jeg til hjertet ♥.

Jeg skjulte innlegget for de aller yngste, og for slekt og nære venner av foreldrene mine (som ikke er på facebook). Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg noen ganger har opplevd at ting blir plukket fra hverandre, setninger blir tatt totalt ut av sammenheng, skravla går og noen går til min nærmeste familie og forteller at «Lise har skrevet på facebook (eller blogg) at…». Det er irriterende og unødvendig. Jeg snakker med familien min selv, og om du lurer på noe, spør meg heller personlig? Enkelt og greit :) Uansett, statusen på facebook:

18 Responses to “Takknemlighet og håp”


  1. 1 Raquel Mirna desember 13, 2013, kl. 15:59

    Så bra og tøft gjort :)
    Helt enig med deg at man skal kunne snakke høyt om også «slike ting».
    Har fulgt bloggen din i noen år nå og har fått mye hjelp av å lese ting du har skrevet. Og få se at ting kan bli bedre.
    Takk for at du gir så mye av deg selv!
    En dag håper jeg å kunne dele av mine «ting» uten å være anonym på min «svarte blogg» slik jeg er nå. Er åpen med familie og venner iallefall :)
    Mvh Raquel Mirna

    • 2 liseliten desember 14, 2013, kl. 15:36

      Tusen takk! Det er så fint å høre fra noen som har fulgt meg over lang tid, det betyr mye for meg! <3 Skjønner at det ikke er like enkelt å være åpen om det vonde, det er jo noe en selv må velge, men ingen skal behøve å skamme seg i hvert fall <3

      • 3 Raquel Mirna desember 14, 2013, kl. 18:11

        :D <3 Nei, jeg er glad jeg ikke behøver skamme meg. Bloggen holder jeg for meg selv og psykologen av hensyn til familien. De trenger ikke bekymre seg mer enn de gjør. De får vite de tingene som jeg ønsker å dele med de. Vurderer å lage en blogg til etterhvert da som er ikke fullt så rett fram og personlig som den anonyme bloggen min :)

        Og siden jeg skriver med navnet mitt her så er det jo ikke link til den anonyme bloggen her da.

  2. 6 christine1989 desember 13, 2013, kl. 16:06

    Så herlig å lese. Det er viktig å se den andre siden av ting. Tvang er ikke BARE negativt. Noen ganger er det nødvendig. I know. Du er en inspirasjon.

  3. 8 Den grønne desember 13, 2013, kl. 16:41

    Så tøft gjort, og så godt å lese :)

  4. 12 laipai desember 14, 2013, kl. 14:52

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg synes du er beintøff, for jaggu har du jobbet hardt gjennom dine år som syk. Se hvor langt du har kommet, se alt du har prestert! Du har all grunn til å være stolt av deg selv, selv om det ikke alltid er like lett. Du er rå.

    <3

  5. 14 le0pardn desember 15, 2013, kl. 00:25

    Du gir meg håp om at jeg også kan komme på bedringens vei, at alt ikke virker så alt for håpløst for fremtiden. At jeg faktisk har en fremtid å gå i møte. Du gir meg mot til å fortsette, og jeg ser opp til deg! Jeg har ikke vært en fast leser av deg så veldig lenge, men det jeg har lest hittil er utrolig sterkt. Du er sterk som har gått igjennom alt dette, og som enda er her. Jeg er stolt av deg, og det kan jeg med hånden på hjerte si at mange andre også er! :)

    Jeg har en spørsmålsrunde på bloggen min nå, mest for at mine nærmeste skal få lov til å spørre om ting de lurer på. Men jeg håper at du også kan komme med noen spørsmål; hvis det ikke er alt for masse å spørre om. :)

    En varm klem sendes herved til deg, Lise. <3

  6. 17 June desember 16, 2013, kl. 00:23

    Mirakeljenta! <3 Takk for at du delar!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!