Han skulle ta livet sitt i romjulen

På denne tiden for noen år siden fikk jeg en epost fra en mann, en familiefar med kone og barn. Jeg håper jeg får til å fortelle nok uten å fortelle for mye.

Denne mannen åpnet seg for meg, jeg – en vanlig, fremmed jente som blogget om det å være syk. Han fortalte meg livshistorien sin, hans nåværende situasjon – og hva han planla. Han skulle ta livet sitt i romjulen, og påpekte at det var absolutt ingenting jeg kunne si for at han skulle endre mening. Han hadde bestemt seg, og det var nøye planlagt. Han elsket kona si og barna sine, og han var smertefull klar over sorgen og smerten han kom til å påføre familien sin ved å ta livet sitt, men livet føltes for tungt til at han kunne klare mer. Det ville komme som et sjokk på familien, ingen visste noe om hvordan han egentlig hadde det, eller hva han hadde opplevd i oppveksten og frem til voksen alder. Han hadde aldri satt ord på det eller snakket med noen om det, likevel åpnet han seg for meg fordi han så gjerne ønsket å fortelle noen sin historie før han tok livet sitt.

Det var kjempevanskelig for meg å sitte på den andre siden og vite at noen, en familiefar, kom til å ta livet sitt om bare noen dager, og jeg ikke kunne gjøre noe. Hva kunne jeg gjøre? Epostadressen hans var intetsigende og anonym, skulle jeg kontakte politiet, kunne noen klare å spore ham opp? Hva gjør man i en sånn situasjon? Jeg prøvde å snakke med ham i håp om at jeg kunne få ham til å endre mening. Jeg lyttet til historien han aldri hadde fortalt, og jeg håper så inderlig at det kunne gjøre en forskjell.

Jeg hørte aldri mer fra ham. Jeg tok kontakt i ettertid også, uten å få svar. Jeg vet ikke om han faktisk tok livet sitt, jeg vet ikke om det et eller annet sted i dette landet (?) sitter igjen en familie som i sorg må feire nok en jul uten sin ektemann og far, og som kanskje aldri fikk vite hvorfor. Jeg vet ikke om det hjalp å sette ord på det og snakke med noen, men jeg håper det. Jeg tenker på ham hvert år på denne tiden. Jeg håper han valgte livet. Det er alltid noen som bryr seg, det er alltid noen som vil hjelpe.

I 2011 skrev jeg om søkeord som gjør meg trist. «Dette er søkeord andre brukte for å komme til din blogg» står det i min bloggstatistikk, etterfulgt av setninger som «hvordan ta sitt eget liv», «hvordan ta selvmord», «beste måten å ta selvmord» og lignende. Så skremmende, og så trist! Jeg har vært der selv, mange ganger. Jeg har hatt perioder med selvmordstanker, og jeg har forsøkt å ta livet mitt. Heldigvis har jeg ikke lykkes. Heldigvis er jeg her og får oppleve at ting kan endre seg, at det finnes hjelp å få, og at det blir bedre slik som alle sier. Smerte er midlertidig, det blir bedre.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet til sammen. I Norge er tallet rundt 500. De fleste som forsøker å ta sitt eget liv, forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, men heller ikke orker å fortsette i den livssituasjonen de har for øyeblikket. Det finnes alltid flere løsninger på en livskrise eller en tilsynelatende låst situasjon, og det gjelder derfor å velge å forandre livet sitt istedenfor å avslutte det. Kilde: wikipedia.

Her kan du få hjelp (se flere linker og telefonnummere under fanen «Trenger du hjelp?» øverst på bloggen):

Så ønsker jeg alle en god og fredelig jul. Be om hjelp når du trenger det. Pust og ta en pause når det blir for mye. Omfavn gleden når du kan, og ta vare på deg selv – og hverandre. ♥

30 Responses to “Han skulle ta livet sitt i romjulen”


  1. 3 Elise desember 21, 2013, kl. 19:00

    Eg kjem til å døy om litt over eit år. Det blir stas (endelig!) Dette hendar jo om eg ikkje kjem på ein plan B -> Eg ynskjer eg får dø innen 3 månedar. Eg må berre planlegge godt det fyrst. Takkar, Lise.

  2. 4 Elise desember 21, 2013, kl. 19:04

    Helsevesenet i Noreg har ikkje nok kreftar til å ta vare på meg. Eg kan like så godt døy. Det er ikkje nokon som bryr seg uansett. Eg vil døy nå, eg.. takk og .. ha det bra

    • 5 liseliten desember 22, 2013, kl. 14:34

      Jeg forstår at du har det utrolig tungt, og det er fortvilende å føle man ikke får den hjelpen man trenger. Jeg håper du holder ut, ber om hjelp og kan ha håp og tro om at det blir bedre, for det gjør det. Det er mange som bryr seg om deg.

  3. 6 Lammelåret desember 21, 2013, kl. 20:17

    Det er menneskelig å ikke klare å se «forbi» den situasjonen som dominerer nå, men det går over det som er vondt nå. Elise, det er noen som bryr seg. Det er noen der ute du ikke tenker på, men som har deg i tankene. Det er jeg overbevist om! Ikke gi opp, men hold ut!

    Lise: Takk for et godt innlegg!

    Det gjør noe med en når folk kommer til bloggen med slike søkerord. Jeg har opplevd det selv og har skrevet om det. Selv om det er ukjente mennesker uten ansikt, så blir jeg påvirket av det. (ja, Elise, det er sant!). Å bli direkte kontaktet er mye mer enn å bli «truffet» av søkerord. Jeg håper du fikk hjelp til å håndtere henvendelsen, både underveis og i ettertid.

    Jeg ønsker deg alt godt!

    .. og jeg håper at dere som sliter ikke sitter alene med det, men søker hjelp.

  4. 8 Line desember 21, 2013, kl. 20:38

    Det er virkelig ikke lett når noen henvender seg til noen for å fortelle slike ting. Julen er nok også en ekstra vanskelig periode for de som faktisk tenker på å avslutte livet sitt. Jeg kom i en slik situasjon selv i går, altså noen henvendte seg til meg å fortalte at han/hun ikke klarer å leve mere og at han/hun har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Dette kom som ett sjokk på meg, da denne personen aldri hadde sagt slike ting før. Jeg gjorde alt jeg kunne i går for å skaffe hjelp og være der for h*n Jeg tror ikke vi kan annet enn å være ett medmenneske oppi dette. Det er fryktelig vanskelig, men vi gjør så godt vi kan. Personen jeg snakker om fikk profesjonell hjelp til slutt, og foreløpig så går det «greit». I tunge stunder må man prøve å hente frem at ting faktisk endrer seg igjen. Det vil bli lysere tider, bare man holder ut den mørke tiden. Snakk med andre, få ut følelser og tanker! Søk hjelp! Ikke sitt med ting alene!
    – Viktig innlegg Lise.

    • 9 liseliten desember 22, 2013, kl. 14:38

      Takk, Line. Godt å høre at du kunne være en støtte for vedkommende, og at h*n får hjelp! Helt sant og veldig viktig, ikke sitt med ting alene, søk hjelp, det blir lysere tider.

  5. 10 christine1989 desember 21, 2013, kl. 21:06

    Det var en stor ting å skrive til deg om. Selv om hans liv ikke er ditt «ansvar», skjønner jeg fortvilelsen i en sånn henvendelse.

    Jeg har mange ganger prøvd å dø og jeg er så evig takknemlig for at jeg aldri har greid det. «Det blir bedre» fikk jeg høre. «Når da?» spurte jeg utålmodig. Nå vet jeg at det var rett.

    Ønsker deg en god jul.

    • 11 liseliten desember 22, 2013, kl. 14:40

      Jeg er så glad du er her! Jeg tenkte det samme, det blir ikke bedre, men det gjorde og gjør det, heldigvis. Skulle ønske alle kunne finne håp og tro om det. God jul til deg også.

  6. 12 Anders Svenneby desember 22, 2013, kl. 02:17

    Jeg har vært i en liknende situasjon, bortsett fra at jeg visste pikens navn. Det var et navn som ingen andre i Norge hadde. Så jeg ringte politiets operasjonssentral og ba dem bryte seg inn i leiligheten, hvilket de også gjorde. Det var i siste liten, men det gikk bra etter at hun hadde blitt pumpet.
    Nå har hun kommet over det, og greier å møte motgang på mer konstruktive måter enn å ODe på piller :-)

    Må være forferdelig å ikke vite hvordan det gikk, selvom du ikke kjente vedkommende… :-(

    • 13 liseliten desember 22, 2013, kl. 14:42

      Så bra at du fikk skaffet henne hjelp! Veldig glad hun er her i dag og har funnet bedre måter å håndtere det vanskelige på. Ja, jeg tenker på ham og håper han valgte å la være.

  7. 14 M desember 22, 2013, kl. 10:02

    Du skriver så bra og jeg har så lyst til å lese bloggen din oftere men alle bildene av sår og arr gjør meg dårlig. Det er trist.

  8. 20 lillyhh desember 23, 2013, kl. 02:01

    Så sterkt å lese og så vondt det må være, men du gjorde det du kunne gode deg, var det noen jeg skulle dele til for første gang er du en av de jeg ville ha delt til seg, du er så inspirerende, god og sterk <3 Håper han sitter sammen med familien nå og gjør seg klar for å feire jula med dem <3 Hvis ikke har kanskje Gud gjort han til deres beskyttende engel <3

    Håper du får en kjempe fin jul som kan gi deg gode minner å smile over hele 2014 <3

    Gode klemmer fra Lilly (lilliansblogg) Svarer fra min engelske blogg så kommer opp annen adresse :)

  9. 24 Karen desember 25, 2013, kl. 17:43

    God jul :) og så fine bilder <3

  10. 25 Sol Skipnes desember 26, 2013, kl. 19:36

    Kjente jeg fikk helt vondt inni meg nå. Håper han valgte livet <3

  11. 27 sandrashemmeligheter desember 27, 2013, kl. 12:55

    Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å si sånne ting til folk som sliter selv. Andre sine liv er ikke vårt ansvar, men man føler allikevel et ansvar når noen kommer og sier at de skal ta livet sitt, og vi er de eneste som vet det. Og særlig når du ikke vet hvem det er, og du ikke kan gjøre noe som helst. Jeg setter pris på at folk betror seg til meg på mail, men jeg hadde blitt veldig dårlig selv hvis jeg hadde fått en mail om at noen har bestemt seg for å ta livet sitt.


  1. 1 Men så lettet det, og det er jul | liseliten.com Tilbakesporingdesember 21, 2014, kl. 17:31

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!