Svar på klage på forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp

I går fikk jeg brev fra fylkesmannen, endelig svar på klagen jeg sendte inn på turnuslegen som regelrett behandlet meg som dritt da jeg var innlagt på somatisk etter selvskading, syk og trengte psykiatrisk hjelp. Stigmatisering, degradering og uverdig behandling med dramatiske konsekvenser.

Det var første gang jeg skrev en klage, og det var skummelt, nytt og ukjent å skulle stå opp for meg selv og si i fra om urett, noe jeg sjelden eller aldri har klart eller våget å gjøre. Men det føltes riktig, det føltes på tide. Nok får være nok. Jeg er lei av utdaterte holdninger, misoppfatninger og stigma i forhold til diagnosen borderline og hvordan enkelte behandler denne pasientgruppen. Jeg kjente også i ettertid at nei, jeg finner meg faktisk ikke i å bli behandlet som dritt, dette kunne faktisk endt veldig galt. Kanskje noen syns det handler om bagateller, men for meg, i den krisen og situasjonen jeg var i, så var dette blodig alvor, og den dårlige behandlingen jeg fikk utløste en rekke alvorlige hendelser som kunne endt fatalt.

Jeg hadde ingen forventninger til utfallet av klagen. Først og fremst ønsket jeg at det ville bli tatt opp med vedkommende, at hun ville lære noe av dette, og at hun ville tenke seg om neste gang hun kom i en lignende situasjon og møtte mennesker med borderline og/eller selvskadings- og suicidalitetsproblematikk.

Deler av klagen min:

KLAGE PÅ FORSVARLIG OG OMSORGSFULL HELSEHJELP

Jeg klager med dette SUS inn for Fylkesmannen (Helsetilsynet) for uforsvarlig helsehjelp og manglende omsorgsfull behandling.

(…)

Jeg blir opprørt fordi hun dømmer meg på grunn av min emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelsesdiagnose. Jeg sliter også med tilbakevendende depresjoner og suicidalitetsproblematikk. (…) Etter den muntlige degraderingen og stigmatiseringen klarer jeg ikke ta i mot innleggelse.

Jeg har vært flink til å ta imot og benytte meg av hjelp som tilbys, samarbeide og bruke ord. Jeg har blitt friskere, men det blir vanskelig når andre vurderer meg med forutinntatthet omkring én diagnose, og ikke ut ifra akuttmedisinske og individuelle behov, totalsituasjon og andre diagnoser. Det er stigmatiserende og uverdig. Har ikke jeg rett på forsvarlig og omsorgsfull hjelp som alle andre pasienter?

Den behandlingen jeg fikk av ***** har klart svekket min tillit til helsetjenesten. Det har blitt svært vanskelig for meg å ta imot helsehjelp. Denne episoden har skapt og forsterket vanskelige følelser som kan, og har, ført til selvdestruktive impulshandlinger og akutt suicidalitet. Ber dere derfor vurdere behandlingen av meg.

Mvh Lise Hetland

***

Vurderingen ble gjort på bakgrunn av klagen, pasientjournal og redegjørelse fra sykehuset.

FYLKESMANNEN I ROGALAND SIN VURDERING:

(…) Pasientens selvmordsforsøk tilsa at det var nødvendig å gjøre en grundig og systematisk vurdering av selvmordsrisiko. (…) Vi har også tidligere uttalt at det ofte kan oppstå uforsvarlige situasjoner når man bruker turnusleger til å gjennomføre psykiatrisk tilsyn på somatiske sengeposter. I denne saken illustreres dette ved at turnuslegen konkluderer med lav selvmordsrisiko på bakgrunn av noe hun kaller kvalifisert benekting (…). Disse indikatorene er bare en liten del av fremgangsmåten ved selvmordsrisikovurdering. Vi vil fraråde bruk av begrepet «kvalifisert benekting» da dette ikke har noen plass i anbefalingene for selvmordsrisikovurdering. Vi registrerer at det er brukt scoringsinstrumenter som heller ikke er anbefalt i retningslinjene. Vi finner ingen dokumentasjon av systematisk kartlegging av risikofaktorene eller de spørsmålene retningslinjen anbefaler. Turnuslegen konkluderte først tilsynelatende uten å konsultere kompetent spesialist. Den feilaktige håndteringen av situasjonen ledet til at pasienten ikke klarte å benytte seg av nødvendig helsehjelp.

KONKLUSJON:

Stavanger Universitetssjukehus har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Sykehuset har meddelt at prosedyren for psykiatriske tilsyn på somatisk sengepost er endret. Vi forutsetter at dette vil sikre at slike situasjoner ikke vil oppstå igjen.

***

Jeg er lettet og glad for at jeg fikk medhold i klagen, og for at det har blitt tatt opp innad i systemet. Jeg er glad for at min rettferdighetsfølelse, reaksjon og magefølelse var riktig, magefølelsen jeg tidligere ikke har turt å stole på uten bekreftelse fra andre. Det føles bra å stå opp for meg selv, og mest av alt føles det bra å stå opp for andre i samme situasjon, med lignende problematikk, og kanskje, kanskje, kanskje kunne gjøre en liten forskjell.

(Dette handler om enkeltpersoner og ikke Stavanger Universitetssjukehus i seg selv, som jeg opplever å få god hjelp, behandling og oppfølging fra)

32 Responses to “Svar på klage på forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp”


  1. 1 H. januar 24, 2014, kl. 18:32

    Så bra at du klagde! Stolt av deg :)

    Jeg ble selv innlagt på sykehuset i desember fordi jeg prøvde å ta mitt eget liv, og takket være utrolig snille og gode ambulansefolk, leger og ikke minst sykepleiere ble jeg fort bedre. Det gjør så mye med en at man møter så gode folk når man er på sitt mest sårbare <3

  2. 3 Marthe januar 24, 2014, kl. 20:07

    Så godt du fikk medhold i klagen! Gratulerer så mye:)

  3. 5 marianne januar 24, 2014, kl. 20:37

    Gratulerer for levert klage! Modig! Og viktig. Stemmer i med tidligere kommentar om at det er utrolig viktig, og i blant livsviktig, å bli møtt med omsorg og forståelse når man er sårbar og fortvilet. Så bra at du hevet stemmen og sendte inn klagen!

  4. 7 Renate januar 24, 2014, kl. 21:46

    Så flott at du klagde og ikke minst at du fikk medhold! Får håpe de det gjelder er en erfaring rikere og at de deler erfaringen.

  5. 9 linejohnsen87 januar 24, 2014, kl. 22:49

    Så tøft av deg å gå videre med det. Og ikke minst at du fikk en bekreftelse på at du hadde rett! Herlig! Slike ting kan gjøre en forskjell og redde liv.

  6. 11 Synne januar 25, 2014, kl. 00:49

    Synes du går frem som et veldig godt eksempel ved å ha sendt inn klagen. Dette er nok et bevis på at man faktisk kan bli hørt og tatt seriøst bare man tør å si ifra :-)!

  7. 15 Solfrid januar 25, 2014, kl. 01:37

    Hei Lise!

    So flott at du tek tak i ting som andre ikkje tør ta tak i, fordi dei e redde for at det skal bli bagatellisert. Men, et spm: I svaret du fekk av Fylkesmannen (?) stod det noke eg blei litt undrande over. Kan du fortelle mej ka dei meine med: «….Vi registrerer at det er brukt scoringsinstrumenter som heller ikke er anbefalt i retningslinjene.»

    Ka meine dei med scoringsinstrument?

    Du har heilt rett at det absolutt e stigmatisering ift oss som slit med borderline, impulsivitet og suicid adferd. Men, på lik linje skal oss behandles som hvilken som helst anna pasient. Man kjefter ikkje på dei pasientene som blir innlagt med akutt hjerteinfarkt, eller som blir innlagt til overvåkning for somatiske sjukdomma.

    Fekk legen tilsnakk? Eller avdelinga?

    Synes absolutt det e på sin plass å klage inn dei legane som gjer slikt. For som du seie, slik behandling kan føre til at man ikkje tør ta kontakt neste gang.

    • 16 liseliten januar 25, 2014, kl. 18:54

      Tusen takk, Solfrid!

      Jeg er litt usikker, men jeg tror scoringsinstrumenter handler om kartlegging og hvordan man kommer frem til forskjellige konklusjoner..? Å finne ut hva man scorer på, av diverse skalaer, kriterier og sånt? Jeg vet ikke hva hun har brukt, men ut ifra svaret har det nok svikta litt på flere ting.

      Helt enig, det skal overhodet ikke være noen forskjell i hvordan man blir møtt på, uansett diagnose! Men dessverre skjer det.. Så jeg håper at det kan gjøre en forskjell å si i fra, og jeg håper andre også kan tørre å si i fra.

      Turnuslegen og sykehuset måtte komme med en redegjørelse i forbindelse med klagen (jeg fikk kopi, den inneholdt også beklagelse fra sykehuset), så dette har blitt tatt opp med vedkommende og sikkert seg i mellom, det bør det. Dette skjedde på somatisk sengepost, så det er kun turnuslegen jeg sendte klage på, hun hørte nok ikke til noen spesiell avdeling.

  8. 17 sandra januar 25, 2014, kl. 10:26

    Så utrolig bra at du fikk medhold! Har opplevd det samme som deg flere ganger. Leger som bare ser at det står «borderline» i journalen og lager sine egne konklusjoner basert på fordommene de har mot oss med denne diagnosen.

    • 18 liseliten januar 25, 2014, kl. 18:56

      Takk, veldig glad for medhold! Nok får være nok, jeg håper andre også tør å si ifra, for det er virkelig ille at det er som det er. På tide å bytte ut gammeldagse teorier med ny og riktig kunnskap!

  9. 19 Linn januar 25, 2014, kl. 22:14

    Hei :) jeg skal skrive klage på en psykiater som feilbehandlet meg i flere år. Jeg burde gjort det for lenge siden, men har ikke orket å gjøre det. har nå blitt anbefalt fra flere hold å sende inn klage, men usikker på hvordan jeg skal gjøre det. Hvordan skal det skrives, hvilke dokumenter må legges ved.. Kunne du fortelle hvordan du gikk frem og sende meg noen ord på mailadressen, hvis du har noen tips?

  10. 21 Celina januar 26, 2014, kl. 14:58

    Fy søren er kjempe stolt over deg som sendte inn klagen!
    Dette vil sikkert forhindre andre som kan havne lignende situasjoner å bli behandlet på samme måte. Utrolig bra gjort av deg Lise.

  11. 25 Marte februar 1, 2014, kl. 17:09

    Du burde være stolt av at du sto opp for deg selv og klaget.
    Slike mennersker burde ikke ha jobber som involverer å ta vare på andre.
    Du er helt fantastisk, Lise. Jeg beundrer deg hver dag (selv om jeg ikke kommenterer).

  12. 27 Sàve. februar 4, 2014, kl. 00:15

    Føler nesten jeg burde sendt en eller annen klage på ene ambulansearbeideren sist gang jeg skulle til sykehuset.. Greit nok at jeg har piercinger, jeg har arr etter selvskading, men når han skulle stikke en veneflon i armen min, mens vi kjørte, så han at jeg kviet meg, at jeg ikke ville. Han spurte om jeg var redd. Ja, sa jeg, for jeg hater smerte. Da lo han, tok tak i den verste armen og sa ‘Du burde ikke være redd for det, jeg mener se på deg selv!’
    blæh..

  13. 31 lillyhh februar 10, 2014, kl. 16:00

    Jeg er så utrolig stolt av deg og det du gjorde der, både for din egen del og det å reise seg opp og stå oppreist, det er så utrolig viktig og så hærlig å lese, men tenk også på hvor mange du redder med å gjøre dette <3 <3 <3

    Gode stolte klemmer til deg <3


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!