Hver dag velger jeg bort selvskadingen

Her om dagen ble jeg enormt såret og trigget av noe som ble sagt til meg etter at jeg hadde vist meg sårbar og delt noe personlig. Hadde det blitt sagt for å såre med vilje, så kunne jeg børstet det av meg, men det var ikke vondt ment. Det var ektement. Ikke bare ble jeg trigget til å skade meg selv, det trigget… alt. Det er skremmende hvordan én liten setning som går på én konkret ting, kan trigge alt som har vært vanskelig for meg, og som jeg har jobbet med i så mange år. Røsk ut en grunnstein, og huset faller sammen. Dette røsket i noe grunnleggende i min problematikk.

Jeg hadde barberblad. Så for meg hvor det skulle brukes og hvordan det skulle se ut. Men skulle noen virkelig få ødelegge så mange år med hardt arbeid og helet hud, skulle JEG ødelegge så mange år med hardt arbeid og helet hud?

Jeg gjorde det som alltid har vært noe av det vanskeligste: jeg tok kontakt med behandleren min, jeg ba om hjelp. Vi snakket om det, hva som var blitt sagt, hva det fikk meg til å føle, hvorfor jeg følte det jeg følte, og alle de andre temaene som var blitt trigget. Jeg fikk betryggelse og rettledning, jeg ble sett og forstått og fikk hjelp til å sette grunnsteinen litt på plass igjen og stabilisere det som var blitt røska i. Så gråt jeg litt og gikk en lang tur etterpå. Krisen avverget.

For et par år siden hadde jeg kanskje endt opp med legevakt og suturer, intox og sykehus. Det ene ville ført til det andre, og alt hadde bare blitt verre enn det i utgangspunktet var. Skam, håpløshet, fortvilelse, mer smerte både for meg selv og de rundt meg. Jeg har vært altfor god på å ta det vonde utover meg selv. Jeg har faktisk sløst bort halve livet mitt på å ødelegge meg selv på ulike måter, enten det er fysisk selvskading eller psykisk – som kanskje er den mest alvorlige og ødeleggende. Kroppen og huden kan alltid leges, det er verre med sjelen.

Det vil dukke opp triggere – igjen og igjen, i lang tid, kanskje for alltid? Jeg vil møte motgang, utfordringer og hindringer. Jeg vil få mørke tanker, skadetrang fra helvete og gjøre feil. Men jeg kan velge bort selvskadingen og ta valg som gjør meg godt – fordi jeg fortjener det. Fordi jeg fortjener å ha det bra, fordi jeg er verdifull, jeg også.

Jeg vil alltid komme meg gjennom det vanskelige, og det vil du også. Hver dag velger jeg bort selvskadingen. Hver dag. Og det er verdt det.

14 Responses to “Hver dag velger jeg bort selvskadingen”


  1. 2 Den grønne mai 10, 2014, kl. 15:57

    WOW. Stolt av deg! Forbilde!

  2. 3 Marthe Håberget mai 10, 2014, kl. 15:59

    Du er flink! og Det er disse små bragdene vi kommer over som gjør oss sterkere som menneske.. du tok tak i det og gjorde det som var best for deg, selvskading hjelper jo bare der og da og det blir like vondt etterpå(hvertfall for meg) så veldig stolt av at du klarte det og stod imot. Flink er du :)

  3. 4 - I - mai 10, 2014, kl. 16:11

    Jeg leser.
    Og lærer av deg.
    Gode ønsker!

  4. 5 Caroline mai 10, 2014, kl. 17:35

    Er så stolt av deg!

  5. 6 marianne mai 10, 2014, kl. 18:08

    Kjenner jeg får frysninger av det du skriver, både fordi jeg kjenner meg så godt igjen i reaksjonen og i det du skriver om den daglige kampen. Den er virkelig der. Også blir jeg så rørt over at du GREIDE det, for DIN skyld. Fordi DU er verdt det. Fordi DU fortjener å ha det bra og være snill med deg selv, og gjøre gode ting for deg selv <3 Også vet jeg hvor vanskelig det er i blant, å ta akkurat det valget. Heia deg <3<3

  6. 8 Ester-Marie mai 11, 2014, kl. 08:56

    Jeg er stolt av deg! God jobba

  7. 10 Katrine mai 11, 2014, kl. 10:57

    Veldig sterkt av deg å søke hjelp!! Jeg vet at det er vanskelig… Jeg sliter fortsatt med triggere fra tid til annen, og uten psykologhjelp lenger føler jeg meg helt alene.. Noen ganger klarer jeg å komme meg gjennom det alene (selv om det ofte krever flere timers arbeid), andre ganger må jeg sette penn på papir og få ut alle følelser og tanker.. Det hender til og med at jeg klarer å ringe mor eller bestemor og bare prate.. Vi kommer oss gjennom dette, vi er sterke!! :)

  8. 11 bekke mai 11, 2014, kl. 19:50

    Du har all grunn til å være stolt av deg selv. Det og klare og ta den telefonen for å få hjelp og støtte viser at du har en stor styrke i deg. Så glad for å lese at du klarer og løse ting på andre måter enn å skade deg selv. :) <3

  9. 12 Carmindi mai 11, 2014, kl. 20:12

    Kjempebra skrevet! Du har så mye bra! Tommel opp for deg!!

  10. 13 lillyhh mai 12, 2014, kl. 16:37

    Åh du sterke Lise, blir så stolt og så inspirert av å lese, utrolig sterkt og nydelig innlegg <3 Du fortjener det beste<3

  11. 14 Bjørg mai 15, 2014, kl. 16:48

    Tøffing! Godt jobba!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!