Øyeblikk # 8

«Du lukter sykehus», sier han. «Du lukter alltid sykehus».

«Hva mener du?», spør jeg overrasket. «Hva lukter jeg?»

«Ikke noe spesielt. Bare… sykehus».

Sterilt, sikkert. Jeg lukter helt sikkert sterilt. Nøytralt, klor, kanskje et hint av eddik som brukes i vask av tøy på sykehuset. Sengetøy, håndklær, klær, fulle av sykdom. Såpene der lukter heller ingenting. Faktisk absolutt ingenting. Når jeg har kommet meg litt ut av den verste krisen, eller når mine nærmeste kan komme med saker og ting til meg, da er det godt å endelig få vaske seg med ordentlig, skummende, velduftende såpe. Å lukte godt for omgivelsene, eller i det hele tatt se noenlunde oppegående og stelt ut, er vel strengt tatt ikke akkurat det man tenker mest på når man er syk, i krise og innlagt på lukket akuttavdeling på psykiatrisk sykehus. Kanskje er man bare veldig heldig som ikke ligger i graven.

«Dust», svarer jeg og smiler. Han ler tilbake og tar hånda mi. Snart hjemme.

Se alle Øyeblikk

5 Responses to “Øyeblikk # 8”


  1. 2 Tine februar 25, 2015, kl. 11:51

    Det er Såååå godt det når man er innlagt å få tatt den første dusjen med sin EGEN sjampo som lukter noe… 💖

  2. 3 veientilbaketilmeg februar 25, 2015, kl. 17:12

    Jeg synes den lille serien din med øyeblikk er helt nydelig! De små øyeblikkene som kan bety så mye. En riktig inspirasjon. Kanskje vi alle skulle være litt flinkere til å legge merke til de små øyeblikkene?
    Selv hadde jeg ett på mandag. Kom ramlende inn på legevakten med fullstendig panikk og opprørt til tårer. Sykepleieren som slapp meg inn spurte om hvordan hun kunne hjelpe meg. «Vil du at jeg skal holde rundt deg eller finne et teppe til deg? Du ser ut som at du har det veldig vondt.» Sånne øyeblikk hvor du skjønner at de også er medmennesker.

  3. 5 Lilly februar 27, 2015, kl. 22:10

    Du skriver så nydelig og sårt <3 <3 <3 Jeg er så glad du er til og for at du valgte å blogge, dine ord har betydd mye for meg <3 God klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!