Siste pille

sistepille

Klokka er fem på morgenen i skrivende stund. Jeg har greid å sove litt av og på, etter å ha døgnet forrige natt (og greid å holde meg til kvelden). Det vil si, jeg sovnet endelig i halv åtte-tiden på morgenen før vekkerklokken ringte ikke lenge etterpå og en dag på jobb ventet.

Etter 7 måneder med nedtrapping av Seroquel/Quetiapin er jeg endelig i mål. Jeg er stolt og glad for å ha kommet til det punktet at jeg ikke lenger har behov for antipsykotisk medisin, at jeg nå er uten, og for at det har gått såpass greit. Fysiske, kortvarige reaksjoner kan jeg leve med, det er i det store og hele ingenting sammenlignet med om jeg skulle blitt dårlig psykisk. Jeg har gått på disse medisinene i 7-8 år, og har hatt nytte av dem. I perioder, ofte under innleggelser, har dosen blitt økt for en liten periode, for så å gå ned til vanlig dose igjen når det verste er over.

Bildet over delte jeg på Instagram, og jeg har fått litt spørsmål her og der, de fleste spør om det samme. Tenkte derfor å svare på dem i dette innlegget, og håper det er til hjelp :)

Hvilken dose gikk du på, og hvor mye trappet du ned om gangen?

Jeg syns ikke dose er så viktig å nevne. Det er så individuelt hvordan man responderer på medisin. Selv tåler jeg lite medisiner og var derfor overmedisinert en periode, med verdier langt over anbefalt på en dose som for andre er normal. I løpet av de siste 7 månedene har jeg trappet ned forsiktig og lite om gangen, og minket dosen annenhver uke.

Hva har du brukt Seroquel mot? Selv går jeg på dem for å få sove.

Seroquel er antipsykotisk medisin, ofte brukt mot schizofreni og bipolar lidelse. Søvnighet er en vanlig bivirkning, så noen bruker dem også i lavere doser for å få sove. Jeg har gått på Seroquel på grunn av grensepsykoser.

La du på deg av Seroquel?

Jeg gikk opp 25 kg, men samtidig hang dette sammen med at jeg var overmedisinert (og på flere medisiner. Les: Overvektig og overmedisinert). Da vi nedjusterte dosen til å passe min kropp og toleranse forsvant kiloene igjen i løpet av et år, cirka. Jeg har i mange år gått fast på ulike medisiner og vært normalvektig, så medisiner trenger ikke være ensbetydende med vektøkning, selv om det er en vanlig bivirkning.

Fikk du noen bivirkninger av nedtrappingen?

Første halvdel opplevde jeg litt fysiske reaksjoner de første dagene etter ny nedtrapping. Jeg var urolig, hadde rare drømmer/mareritt, svettet mye (spesielt om natten, kunne våkne gjennomvåt av svette) og sov med bøtte ved senga på grunn av kvalme (heldigvis ble den aldri brukt). Jeg syns det var rart å skulle reagere med så forsiktig nedtrapping, men jeg har gått på dem i lang tid, og det er en relativt tung medisin, så det er nok naturlig. I hvert fall i følge Google og andres erfaringer.

Halvveis i nedtrappingen tok jeg en liten pause. Da følte jeg meg såpass sliten, sårbar og frynsete, på randen av å bryte sammen, og det var lurt å pause til jeg var kommet meg litt ovenpå igjen.

Siste halvdel av nedtrapping merket jeg lite, ingen reaksjoner, kun positivt – i form av at jeg var og er mer opplagt. Det var nytt for meg å sovne av naturlig trøtthet og ikke av nedsløving og «koma-følelse», og det var nytt for meg å slippe ørten ulike vekkerklokker for å klare å våkne fra «koma-dvalen». Jeg sover faktisk en del med ørepropper for tiden fordi jeg ikke lenger sover like tungt («koma») og kan våkne av lyder (for eksempel fra hunden og en samboer som står grytidlig opp). Å ikke få sove er noe jeg først opplever nå etter å ha sluttet helt, men det har tross alt bare gått noen dager, så jeg regner med det snart går seg til :)

Hvordan hadde du det med medisin, og hvordan har du det uten?

Det er over to år siden jeg opplevde «ting» som medisinen skal hjelpe mot og har hjulpet meg med. Jeg har lenge ønsket å trappe ned, men samtidig har jeg vært redd med tanke på at jeg gjennomgikk et halvt års helvete (for å si det rett ut) da jeg trappet ned og kvittet meg med antidepressiva i 2010 etter 5-6 år på, og plutselig måtte forholde meg til enda mer følelser (les: Jenta som hadde stålkontroll (følelsesvrak) og Noe i meg, refleksjoner våren 2011).

Derfor har vi brukt god tid på nedtrapping, og det har også handlet om riktig timing. Jeg var veldig dårlig i fjor høst (les: Jeg skulle bare skade meg litt – og så gikk det galt), og dermed ble nedtrappingen utsatt til jeg følte meg sterk nok og frisk nok. Jeg tror det hadde vært verre å slutte dersom jeg fortsatt hadde hatt behov for medisinen, og dersom jeg fortsatt hadde vært dårlig på andre måter (= mer sårbar). Jeg følte meg klar, og tiden var inne.

borestrand

Fra forrige ukes knallvær, og etter en herlig løpetur på stranda. De har hatt rett hele tiden, uansett hvor lite jeg trodde på det. Det blir faktisk bedre, og det er håp for alle!

9 Responses to “Siste pille”


  1. 1 Alter Ego juli 7, 2015, kl. 06:39

    Gratulerer! Ønsker deg alt godt 😚

  2. 2 Lise juli 7, 2015, kl. 07:52

    Tenk at du er der du er nå. Fantastisk jobbet, Lise. Intet mindre enn fantastisk!

  3. 3 - I - juli 7, 2015, kl. 11:22

    Så godt å lese.
    Og så godt du har jobbet
    – med tid, vurderinger og justeringer underveis, og støtte.
    Det må være gode veivisere for både medisin-nedtrapping,
    og andre viktige – vanskelige – gode forandringer i livet.
    Og så godt å se bildene; gledesbilder! håpsbilder!
    Gode ønsker!

  4. 4 hl juli 7, 2015, kl. 14:19

    Bra jobba med deg selv, og fin blogg du har. Jeg leste boka dere gav ut, og anmeldte for Kvinnekraft. Jeg håper du har det så greit som du kan. Det vil enda bli opp og nedturer, men seroquel hjalp aldri meg, og å stå på medisiner som kanskje ikke hjelper er jo kanskje greit å slippe også, hvis de ikke hjelper nå? Og heller begynne igjen hvis det trengs? Ønsker deg lykke til! Og jeg følger med! :)

  5. 5 m juli 7, 2015, kl. 21:29

    Dette er saa bra aa lese! Jeg har gaatt paa samme medisin i flere aar naa og ikke helt klart aa se for meg at jeg skal klare aa slutte. Husker ikke lengre hvordan det var aa sove naturlig. Fint aa h;re at det er mulig aa faa til nedtrapping og avslutning. I en toff periode selv akkurat naa, saa kommer nok ikke til aa slutte med det forste, men haaper aa faa det til innen et aars tid. Bare synd at legen min foreslaar aa oke dosen istedenfor aa gi meg hjelp eller oppfolging saa jeg klarer faa tilbake normal sovn.
    (engelsk tastatur, sorry for det!)

  6. 6 Lilly juli 8, 2015, kl. 12:47

    Wow så bra Lise, gratulerer <3 Du har all grunn til å være stolt og jeg er stolt av deg <3 Klem

  7. 7 Caroline juli 13, 2015, kl. 21:36

    Stolt av deg <3

  8. 8 June juli 21, 2015, kl. 10:31

    Dei to siste setningane <3 <3 <3


  1. 1 Året som har vært | liseliten.com Tilbakesporingjanuar 6, 2016, kl. 23:20

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!