«Med blodsmak i munnen» kan bestilles på psykopp.no.
Vår hashtag er #ordenesmakt. Tag oss gjerne – evt. deg selv og/eller boka :)

Omtale fra Eli Berg, allmennpraktiserende lege i 25 år:

EN STOR, LITEN BOK

Dette er en stor, liten bok. Å lese denne kan gi økt innsikt, respekt og ydmykhet for hva det vil si å streve med om man har rett til en plass i tilværelsen.

Tre livserfarne mennesker, to unge kvinner og en mann (psykolog), har redigert et utdrag av bloggene sine og gir herved ut et lettlest, men sterkt utsnitt av hva de har skrevet de siste årene. Tekstene er korte, bildene er talende, og illustrasjoner og dikt tematiserer det nærmest uutsigelige ved den smerten og fortvilelsen man kan erfare når man ikke har hatt trygge rammer tidlig i livet.

Hva de to kvinnene har vært utsatt for i barndom og ungdom, får vi ikke konkret innblikk i. Vi kan bare ane. Forfatterne skiller mellom det mest private og det som kan deles med andre på nett. Som de selv skriver, at det som ikke egner seg for bloggen, det forblir i deres egne dagbøker og i terapirommet. Og leseren av boken trenger ikke detaljene om hva som kan ligge til grunn for ensomheten, selvskadingen, selvmordstanker og selvmordsforsøk for å berøres av den eksistensielt viktige dimensjonen i det som de tre forteller.

Psykologen viser i sine tekster, og kvinnene poengterer i sine, hvor viktig det er å bli tatt på alvor som et likeverdig medmenneske i hjelpeapparatet.  Det har ikke alltid vært kvinnenes erfaring. Alle mennesker har sin egen livsfortelling. Og for at denne skal få ord, trengs et ærlig engasjement og tid – nok – fra terapeutens side. Et genuint ønske om å hjelpe, en vilje til å gå med pasienten gjennom smerten (men uten å ta over denne), en fingerspissfølelse for når og hvordan ord skal falle – dette kan skape tillit for et livsoppsving for selv den mest fortvilte pasient.

Det alle tre på hver sine måter viser – i tekst, dikt og bilder – er denne allmennmenneskelige sårbarheten – som samtidig er menneskets styrke. De to kvinnene har gått og går antakelig fortsatt i perioder på en tung vei. Men de utstråler også styrke og håp gjennom det de formidler i denne utgivelsen.

Boken anbefales for studenter og yrkesutøvere i helse- og sosialfag, for allmennheten og for politikere lokalt og sentralt.

Eli Berg
Allmennpraktiserende lege i 25 år
Nå 1.amanuensis, Universitetet i Oslo

 

Omtale fra bladet ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser):

«Hold meg» kan bestilles hos Psykopp.no

November 2013:

Hei, alle mine kjære, trofaste følgere, støttespillere og nye besøkende! Jeg kan med stor glede fortelle at filmen min – etter en lang og krevende prosess – endelig er kommet på dvd! Filmens etterspørsel og mitt ønske om å gjøre den tilgjengelig for andre har vært en drivkraft for dette arbeidet, og støtte fra St. Thomas minnefond og TIPS har gjort det mulig for meg å realisere ferdigstillelse av filmen og dele min historie videre.

Historien bak filmen

For noen år siden lagde jeg en film som jeg ville vise behandleren min i håp om at han ville forstå meg bedre. Musikk, bilder og tekst kan formidle mye av det som er vanskelig å snakke om, og for meg som hadde problemer med å åpne meg, ble filmen en måte å uttrykke meg på.

Denne første versjonen var på knappe 3-4 minutt, men den traff behandleren min såpass mye at han inviterte meg til å vise den på en fagdag, noe jeg også gjorde. Jeg husker jeg sa “Jeg heter Lise Hetland, og jeg har laget en film om hvordan det er å leve med den diagnosen jeg har” med skjelvende stemme før jeg nesten besvimte av skrekk og måtte sette meg ned. Gjennom barneskolen, ungdomsskolen, videregående og høyskolen, klarte jeg å vri meg unna alle former for fremføringer, og senere (da jeg kom i kontakt med psykiatrien i 2004) fikk jeg også erklæring fra psykolog som gjorde at jeg slapp å ha muntlig eksamen foran klassen. Jeg brukte alle midler for å slippe det jeg fryktet mest i hele verden: å snakke foran andre.

Likevel har jeg de siste årene stått foran elever, lærere, helsesøstre, studenter, helsepersonell og fagfolk på ulike arrangementer og fortalt min historie. I den forbindelse har jeg også vist filmen min, og tilbakemeldingene har vært fantastiske. Filmen har blitt etterspurt, og den har blitt brukt i undervisning på sykehus og skoler. I løpet av denne tiden og frem til nylig har jeg jobbet videre med filmen som i dag har tittelen «Hold meg – Om å leve med psykisk lidelse».

Jeg kan takke min fantastiske behandler gjennom ni år for at det har det blitt film. Det var med hans anbefaling, oppmuntring og støtte jeg jobbet videre med filmen, og det var han som først ga meg muligheten til å dele min historie med andre.

Mitt ønske

Jeg hadde det vanskelig helt fra starten av tenårene, men jeg fikk ikke hjelp før jeg var i tjueårene. Jeg var redd for at ingen skulle forstå meg eller ta meg på alvor, så jeg skulle klare meg selv. Men å gå alene med problemene i så lang tid, førte til at jeg utviklet en psykisk lidelse.

Jeg er opptatt av at andre får hjelp tidlig, både med at de tør å snakke om det som er vanskelig og oppsøke hjelp selv, men óg at de som står rundt lettere kan forstå og fange opp at noe er galt. Jeg håper at andre skal slippe å gå alene med problemene og oppleve det jeg gjorde.

Jeg har alltid hatt et ønske om å gjøre filmen tilgjengelig for alle. Den kommer fra hjertet mitt, og mitt håp er å øke kunnskap og forståelse rundt det å streve med psykiske problemer, mer åpenhet, men óg for å vise at det fins håp og en vei ut. Det er mulig å bli frisk og kunne ha et godt og bedre liv.

10 Responses to “Bok og film”


  1. 1 Camilla Desiré januar 20, 2014, kl. 19:48

    Jeg har akkurat kjøpt filmen din, og gleder meg til å se den…håper å kjenne meg igjen i og med at jeg har samme diagnose.. :)

  2. 3 Rika august 6, 2014, kl. 01:17

    Hvor kan jeg kjøpe filmen? Har utrolig lyst til å se den!

  3. 5 Ol iv august 19, 2014, kl. 15:30

    Eg rekna med at du allereie veit at jobben du gjer med å vere open om dine psykiske lidelsar og å skrive om det er utrulig viktig og verdsatt. Men eg vil likevel fortelle deg det igjen. TUSEN TAKK (og detta kjem bra botnen av mitt hjerte) for at du retta lyset mot desse tinga, og for at du skriver tekstar som virkelig griper tak i deg. Eg merka meg spesielt posten om det første kuttet, og korleis ein vart møtt av helsepersonell då, og posten om ventrikkelskylling. Fordi dei tinga er jævlig ikkje sant, og det er vondt å sette ord på det, men du gjer det fordi kanskje noken vil ta nytte av at du har gjort deg den erfaringa, og at dei vil bli avskrekka eller ikkje føle seg så aleine eller ka som helst, og det er viktig. Og eg blir så takknemlig for at det er noken som tørr.

    Men det som gir meg tårer i auga her eg sitter, det er ikkje alt det vonde, det er bildene av deg og hunden på Galdhøpiggen, deg når du er på riding, og bildet der du satt på Trolltunga, med den naturen i bakgrunnen vettu! Fordi det viser meg at på den andre sia av alt detta vonde så er det mulig å få eit liv som er verdt det. Det viser meg at det går an å komme seg igjennom det, du har holdt ut i så mange år, så kanskje eg og kan. Kanskje det finnast eit liv i den andre enden for meg og.

    Takk.

  4. 6 Alter Ego februar 4, 2015, kl. 09:34

    Du så spennende! Og jeg ser jo tydelig at du gjør en forskjell for mange! :) Du er en inspirasjon!

  5. 7 Hanne juni 8, 2015, kl. 15:42

    Kan denne ses noen steder eller MÅ den kjøpes?


  1. 1 Leserspørsmål: Hvordan var det å få diagnosen borderline? | liseliten.com Tilbakesporingjanuar 11, 2014, kl. 15:07
  2. 2 Med blodsmak i munnen – Møt oss på nett 12. februar | liseliten.com Tilbakesporingfebruar 10, 2014, kl. 13:38

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 935 andre følgere

Følg meg på facebook!