Archive for the 'Dikt av Lise Hetland' Category

uten tittel

.
blikket vendes bort
ansiktet vendes bort
kroppen vendes bort

alt ved meg
vendes bort

ikke se på meg
ikke snakk til meg
ikke kom nær meg

bare…
ikke!

hånden hans strekkes ut
krever ingenting
bare ligger der
åpen
ventende
innbydende

tålmodig

jeg tar hånden
bare så vidt
armen min er ikke lang nok
trenger å ha den nær skallet mitt

han er varm
klemmer hånden
fast men forsiktig

en tåre renner ut av skallet

© Lise Hetland

Skuls

.
med egentlig gode intensjoner
bryter jeg gjennom lag av det altfor
rene, urørte og ødelegger
allerede berørte lag
som bare heles og heles og heles,
alt forjævlig forgjeves.

kan jeg ødelegge det ødelagde inni,
minus og minus gir pluss?
blir det riktig da, er vi skuls?
– spør jeg ingen og lar deg
og heles igjen mot min vilje og din,
det er aldri nok før du har tatt alt
og jeg ikke lenger er.

er vi skuls da?

© Lise Hetland

Brist

.
Slipper du taket
når jeg står oppreist selv?

Tier du stille
når jeg har ordene selv?

Slutter du å spørre
når jeg vet svarene selv?

Lar du være å se
når jeg ser meg selv?

Jeg står oppreist, jeg mestrer, ikke sant?
Sterk, sier du, hun klarer seg selv.
Redd og skjør, ikke alltid så sterk,
hvisker jeg og brister.

Går du fra meg
når jeg klarer meg selv?
.

© Lise Hetland

Sårbar hud

mamma renset dine skrubbsår
og plastret dine knær

med solkrem, pyrisept og
kjærlighet –
beskyttet hun din sårbare hud

mamma og pappas
dyrebare
verk

(hva føler du når du ser armene dine nå?)

lubne kinn og øyne blå
trillende latter sjenert bak et smil

(du smiler fortsatt)
(men du ler ikke)

(elsk meg!)

så elsket
så verdifull

du var

god nok
god nok
god nok

du var hele tiden god nok

(kjenner du på sorgen nå?)

© Lise Hetland

Et sted på veien

.
et sted på veien
underveis
som liten og
uferdig

mistet du en del av deg

noe endret seg
noe gikk galt
og fortsatte å gå galt

føttene dine tråkket ikke stien som forventet

stor og ferdig utviklet
feil

leter du etter stien du
som alle andre skulle gått
men ikke gikk

kjenner du på sorgen nå
kjenner du på savnet nå

etter det vakre som en gang var
som skulle bli
men ikke ble

og ikke lenger er
.

© Lise Hetland

Nattevakten

.
Du åpner døren forsiktig
i mørkeste natten, og lytter
på avstand – etter pusten min.

(Er alt okei?)

Noen ganger later jeg som jeg sover
og noen ganger setter jeg meg opp

og sier litt
(eller ingenting)
og blir lyttet til
eller bare sett.

Du sier beklager, om jeg vekket deg
(og jeg vet du bare gjør jobben din)
men for meg –

er det at du ser inn til meg om natten
og liksom passer på –

det fineste og tryggeste
ved hele natten

i mørket mitt.

.

Skrevet av
© Lise Hetland

Les flere dikt under kategorien dikt.

glasskårsjel

.

for glasskårene mine
skjærer deg
i det du kommer for nære

jeg vil bare elske deg
mykt

men noe i meg
er knust

.

Skrevet av
© Lise Hetland

Les flere dikt under kategorien dikt.


Hei og takk for besøket, Lise heter jeg! Jeg håper at min blogg kan gi deg noe.

Gjennom flere år har jeg delt mine tanker, følelser og opplevelser, mine drømmer og håp, og min vei til å bli hel. Mer enn et tiår av livet mitt har vært preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling - og ikke minst recovery. I dag anser jeg meg som tilnærmet frisk (hva nå enn det er) – men med utfordringer og dårlige perioder, egentlig som de fleste andre. Du er velkommen til å følge meg på veien og titte i arkivet.

Er du nysgjerrig kan du lese mer om meg under fanen "liseliten" i menyen øverst :)

Copyright – Vis respekt

Bloggen skrives av © Lise Hetland, hvilket betyr at du IKKE kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Brudd på opphavsrett er i følge åndsverkloven straffbart.

Jeg har lagt ned mye tid, krefter og sjel i tekstene mine, jeg ber deg om å respektere at mine tekster tilhører meg.

Takk for kommentarer og tilbakemeldinger!

Tegnet av Guðrún Jóna
www.hodetmitt.no © no copyright!

Follow on Bloglovin

Klikk for å motta e-post når bloggen oppdateres

Bli med 938 andre følgere